Spørsmål
Hei. Jeg har det veldig vondt. Jeg beskymrer meg veldig over framtiden. En ting jeg beskymrer meg ekstra mye for er hvordan ting skal bli når jeg er gammel og ikke klarer å dra på butikken for å handle mat. Kommer jeg til å sulte ihjel? Jeg har jo ingen venner. Broren min bor 7 timer unna meg og de eneste som bor i nærheten av meg er mamma og pappa. Og det kan jo være at de er døde på den tiden der jeg ikke klarer å skaffe meg mat selv.
Rådgiver svarer
Det er leit å høre at du har det vondt. Du beskriver mange vanskelige tanker og bekymringer, og dette er sikkert bare noen av mange ting du tenker på.
Når jeg leser din bekymring tenker jeg at du har gravd deg ned i en ensidig negativ versjon av hvordan livet kan bli.
Bekymringer er vanskelige tanker å streve med. Spesielt bekymringer om fremtiden, for det er umulig å vite hvordan det kommer til å gå. Eller hvor ille det kan bli.
Livet kan jo bringe mye godt, og ting kan bli fint, men i en bekymring vil alltid de negative mulighetene dominere.
Og hvis du tenker mye på alt som kan bli vanskelig og håpløst og umulig, er det ikke rart at du har det veldig vondt.
Det er heldigvis mulig å gjøre noe med bekymringstanker.
En ting som er viktig å innse om bekymring er at det er tanker. Ikke sannhet. Det er tanker om hvordan et problem kan arte seg. Det er en mulighet for at tankene kan bli realitet. Men som oftest blir livet helt forskjellig fra bekymrings-versjonen. Og ofte vil det bli helt ok.
Bekymring starter ofte som en måte å prøve å forberede seg på et problem eller noe som kan komme til å skje.
Det er nyttig å forberede seg.
Men når forberedelsene går over til bekymringstanker er det ikke nyttig lengre. Da blir det mest bare destruktivt, fordi man mister tak i forberedelsene, og man mister også tilliten til at man selv kan mestre problemet.
Det er et nyttig spørsmål du kan stille til deg selv, om det du bekymrer deg for:
Kan jeg gjøre noe med det?
Hvis svaret er JA, så gå videre og lag en plan for å gjøre noe med det.
Hvis svaret er NEI, så aksepter at det er mye i livet som ikke lar seg kontrollere, og det er utenfor din kontroll.
Det å bekymre seg mye er et reelt problem, og det kan være vanskelig å tenke seg ut av det alene.
En ting man vet at hjelper er å snakke med noen som har kunnskap og erfaring om dette.
Som student har et gratis tilbud om samtaler med kvalifisert helsehjelp gjennom studentsamskipnaden din.
Her er lenke til de ulike studentsamskipnadenes samtaletilbud.
Jeg legger ved en artikkel og og en app du kan se på, og ønsker deg lykke til videre.
Vennlig hilsen,
Rådgiver, psykiatrisk sykepleier og kognitiv terapeut.