Som student og ung voksen ser du kanskje klarere tilbake på egen barndom og hvordan den har blitt preget, på godt og vondt av at mor, far eller søsken har hatt en psykisk sykdom. Foreldre som for eksempel har depresjon, angst, psykose, bipolar lidelse eller rusproblemer klarer sjelden å skjule dette for barna sine. Barn får ofte mer med seg enn det de voksne tror.

Så mange som nesten en halv million barn i Norge tilhører familier hvor minst én av foreldrene har en psykisk lidelse eller et rusmiddelproblem. Av disse har om lag en firedel foreldre med alvorlige lidelser. Det er stor variasjon blant barna, men de fleste viser tilpasningsdyktighet og klarer seg bra på sikt selv om det er vansker i familien. Samtidig er det økt risiko for at barna skal oppleve negative hendelser som påvirker deres trivsel. (kilde:kognitiv.no)

Du har lært å ta hensyn til andre

Å vokse opp med en forelder eller søsken med psykisk sykdom er ikke bare belastende, men kan også bidra til utvikling av gode egenskaper, som å bli mer forståelsesfull, mindre dømmende, utvikle større omsorgsevne for andre og lettere fange opp når andre sliter med noe. Som pårørende kan du ha utviklet en sensitiv evne til å ta hensyn til andre og til å fange opp andres humør og humørsvingninger. Dette er en gode egenskaper å ha. Samtidig kan ulempen være at du av og til blir mer utrygg på å fremme egne behov og ønsker. Det kan gjøre det mer utfordrende å si nei til andre. Evnen til slik egenomsorg trenger du å ha for å kunne ta gode valg for deg selv og for ikke å bli utslitt.

Bekymring og dårlig samvittighet

Kanskje har du vokst opp med å tilpasse deg mye for å ta hensyn og du kan ha blitt gående alene med bekymringer du har hatt om familien, foreldre eller søsken uten noen å dele det med. Vi vet at det å ha noen å dele egne tanker og følelser med, der de kan bli tatt imot, er godt og hjelpsomt. Det er aldri for sent å gjøre dette, selv om du har blitt voksen selv. Mange av de studentene vi prater med i studenthelsetjenesten, forteller om mye dårlig samvittighet når de har flyttet hjemmefra og ikke er der til å «passe på». Mange forteller om dårlig samvittighet for den andre forelderen eller søsken som nå er igjen. Kanskje har du vært nødt til å ta en voksen-rolle i familien og tatt på deg mye ansvar mens du bodde hjemme. Det å ha dårlig samvittighet viser at du bryr deg, men samtidig kan det være sunt og viktig å tillate seg å ha det bra der man er og at det er viktig også å få fokusere på egen hverdag og egne aktiviteter. Det kan være vanskelig å akseptere at det er begrenset hva du kan gjøre for den som er psykisk syk og innse at du ikke kan ta på deg hele ansvaret for hvordan den som er psykisk syk har det.

Blandede følelser

Som voksen selv har du kanskje fortsatt kontakt med foreldre og søsken og det er godt å ha en tilhørighet. Samtidig kan langvarige psykiske vansker hos foreldre og søsken også skape behov for å skjerme seg fra for mye kontakt, for å kunne bygge et eget liv og ta hensyn til egne behov for å skape sin egen hverdag. Det kan også være savn etter noen å støtte seg på og at det kan være begrenset hva du kan gå til dine foreldre med av egne utfordringer.

Det er normalt å både kunne være glad i familien sin og ville dem vel og samtidig sitte igjen med sinne, irritasjon eller en følelse av å ikke ha blitt hørt eller tatt hensyn til, i en familie der en voksen eller søsken har strevd med psykisk sykdom. Det er normalt og forståelig å ha disse reaksjonene og det å gi seg selv aksept for disse og kanskje dele dem med noen du er trygg på, kan gjøre det lettere å håndtere dem.

Ønsker du å lese mer om dette er Pårørendesenteret.no er et nettsted med mye informasjon.

Helsedirektoratet har også utviklet en veileder som handler blant annet om barn som pårørende.

En annen nettside rettet mot barn og ungdom som pårørende, finner du her ungeparorende.no