Spørsmål
Hei. Jeg var på en hjemmefest en stund tilbake. Drakk og koste meg egentlig. Så plutselig våkner jeg opp i min egen seng, forstår at jeg fikk en blackout og var redd for hva som hadde skjedd. Vennene mine forteller meg at jeg og denne gutten kysset, men at de var der for å stoppe det før det eskalerte til noe mer, noe jeg absolutt ikke ønsket da jeg er i et forhold…. Jeg har følt mye på skam og skyldfølelse rundt dette, men også at grensene mine ble brutt. Jeg syns det var veldig ekkelt og ubehagelig. Og jeg fikk høre denne gutten var på flere den kvelden, og han visste godt at jeg hadde kjæreste. I tillegg fikk jeg høre i ettertid at jeg var en del sløv, at jeg satt en del. Og da vennene mine dro meg vekk spydde jeg ned hele rommet mitt og sovnet rett etterpå… jeg husker ingenting av det/opplevde det ikke. Jeg bare vet ikke helt hvordan jeg skal se på det? For jeg var jo åpenbart ikke bevisst nok til å ta et valg.
Studentrådgiver svarer
Takk for at du deler noe som tydelig har vært både skremmende og vanskelig for deg.
Det første som er viktig å si, er dette: Når man er så beruset at man får blackout, kaster opp og ikke er i stand til å følge med på hva som skjer, så er man ikke i en tilstand der man kan ta bevisste valg eller gi et reelt samtykke. Det gjelder uansett om det «bare» var kyssing, og uansett om det var venner til stede.
Det er helt forståelig at du sitter igjen med både skam, skyld og ubehag. Mange gjør det når noe skjer i beruset tilstand, særlig når man er i et forhold. Samtidig er det viktig å skille mellom følelsene dine og ansvaret for det som faktisk skjedde. Følelser av skyld betyr ikke nødvendigvis at du har gjort noe galt.
Ut fra det du beskriver, var du tydelig svært beruset, sløv og lite til stede, og du husker ingenting selv. Dette er sterke tegn på at grensene dine ikke var tilgjengelige for deg der og da. I en slik situasjon har andre, og særlig en som er mer edru, et ansvar for å stoppe opp og la være. At denne gutten visste at du hadde kjæreste, og at han også var på flere andre den kvelden, gjør det helt forståelig at du opplever dette som ekkelt og grenseoverskridende i ettertid.
Det er lov å holde to tanker samtidig. Du kan føle sorg og uro over at noe skjedde mens du var i et forhold, og samtidig erkjenne at du ikke var i stand til å velge eller styre situasjonen, og at det ikke er riktig å legge skylden på deg.
Mange som opplever blackout får nettopp denne følelsen av å «mangle et minne», kombinert med uro for hva kroppen deres har vært med på uten at de selv var til stede mentalt. Det er en reell belastning, og reaksjonen din er helt normal.
Det kan være hjelpsomt å snakke med noen trygge om dette. For eksempel en helsesykepleier, fastlege, studentrådgiver eller en annen fagperson. Ikke fordi du har gjort noe galt, men fordi det du opplevde var ubehagelig og vanskelig å bære alene.
Det at dette føles vondt og grenseløst for deg i dag, sier noe viktig om dine verdier og grenser, ikke om dårlig moral eller mangel på respekt for forholdet ditt. Vær så mild med deg selv som du kan.
Sjekk ut samtaletilbudet ved din studentsamskipnad.
Du fortjener omsorg, ikke mer skyld.
Vennlig hilsen fra Studentrådgiver