Spørsmål
Hei! Samboeren min vil vente hvertfall 2 år før vi begynner å prøve å få barn, mens jeg har lyst til å begynne nå, og har følt meg klar veldig lenge. Vi er begge 25 og har vært sammen i 6 år. Jeg syns det er så vanskelig å vente til han blir klar når jeg har så stor lyst. Jeg føler vi er på forskjellige plasser i livet akkurat nå. Hva skal jeg gjøre? Hvordan kan jeg takle denne venteperioden bedre? Eller er det best å slå opp og finne noen som ønsker det samme som meg? 😢😢
Rådgiver svarer
Det er ikke lett når man vil forskjellige ting i et forhold. Og det er mange studenter som har sendt oss lignende spørsmål, så dere er ikke alene om å være i en slik situasjon. Det å få barn er kanskje den aller største avgjørelsen dere tar, og det er derfor viktig at man som par er enig om å starte med forsøkene. Det aller viktigste er at dere har en åpen og ærlig kommunikasjon rundt dette. Hvor ofte snakker dere om det? Hvordan snakker dere om det? Noen av samskipnadene, blant annet SiO, har tilbud om parsamtaler, og det kan være det hadde vært nyttig for dere å snakke med en tredjepart om dette slik at dere får en dypere forståelse av hverandres perspektiv og tanker.
Du skriver at samboeren din vil vente et par år, mens du har vært klar til å starte en stund allerede. Er det slik at samboeren din kanskje har noen tanker om ting han må ha gjort før dere eventuelt får en baby? Har han noen bekymringer kanskje knyttet til det å få barn som han trenger å jobbe litt med? Eller er det andre ting? Hvis dere har en åpen kommunikasjon rundt hva han tenker om det hele, og dere får en større forståelse av hverandres synspunkt, så kan det hjelpe deg å gjøre venteperioden enklere å takle.
Du skriver også at du føler dere er på ulike steder i livet nå, og at du er usikker på om du bør avslutte forholdet. Dette spørsmålet må du selv finne ut av - jeg har tro på at en ærlig og åpen dialog uansett vil kunne hjelpe dere å finne ut hva dere ønsker å gjøre. Av og til kan et par vokse fra hverandre, og hvis det viser seg at dere har ulike livsmål kan det selvfølgelig hende dere må gå hver deres vei. Andre ganger har man kun behov for å snakke sammen og se på situasjonen og om det er mulig å vokse videre sammen.
Jeg ønsker dere masse lykke til med situasjonen, og håper dere får til en god dialog i første omgang om hva dere ønsker videre.
Vennlig hilsen klinisk sosionom