Kanskje er du fortsatt veldig glad i kjæresten din?

Dere er gode venner, men ikke like mye kjærester lenger. Kanskje vil den andre parten ta neste steg i forholdet? Snakker varmt om et liv og en fremtid i lag? Du blir usikker. Skal det bli dere? Resten av livet? Det er ikke noe direkte galt. Det skurrer kanskje litt i forholdet akkurat nå, men det kan jo gå over også?

Tvil i seg selv er ikke en årsak til å gjøre det slutt.

Perioder med usikkerhet og tvil i forhold er både normalt og vanlig. Tvil kan fungere som en ressurs for oss, for å finne ut hva som er viktig i livene våre. Les mer om det her: Å tvile på parforholdet.

Noen ganger blir valget utilgjengelig for oss over lang tid.

På den ene siden kan det være lurt å bruke litt tid til å tenke over store, viktige, valg i livet. På den andre siden kan tvilen og usikkerheten vokser seg så stor at den blir en belastning.

Du innser at du står fast.

Valget tar stor oppmerksomhet i hverdagen. Det går utover søvn, studier og andre relasjoner. Det kjennes som om man har en vond hemmelighet, som man ikke kan dele med den personen som er seg nærmest. Mange skammer seg over at de har det sånn. Det kan gjøre det enda vanskeligere å komme ut av situasjonen, og be om den hjelpen og støtten man trenger.

Bruk de ressursene du har til å få sortert og klarnet dine tanker:

Når du står fast, kan det være lurt å snakke med noen: en fortrolig venn, familie, eller en av samtaletjenestene som er tilgjengelig for studenter. Det siste er spesielt fint om det er greit å prate med en utenforstående. En som ikke blir lei seg om det skulle bli slutt mellom deg og kjæresten.

Noen innsikter rundt det å gjøre det slutt du kan tenke over på egen hånd:

Kanskje vet du ikke helt hvem du er uten partneren din? Kanskje har dere vært sammen store deler av ditt voksne liv? Det å gjøre det slutt vil si å gi slipp på en viktig del av ditt sikkerhetsnett. Det er så mye på spill. En trygg relasjon. Et nært vennskap. Du mister den personen som alltid prioriterer deg og er en viktig støttespiller i ditt liv. Du kan kjenne på en spenning knyttet til tanken om å være singel. Nysgjerrig på hvem du er, uten kjæreste. Men samtidig skremt av tanken på å plutselig befinne deg i en helt ny og ukjent situasjon. Frykt for det ukjente er dypt menneskelig, men det er viktig å tenke over hvordan frykten spiller en rolle i din relasjon. Er frykten den eneste motivasjonen for å bli?

Du vil ikke være skurken i noens liv. Hadde det ikke vært fint om noen kunne fortalt deg hva du skal gjøre? Slik at du slipper å ta fullt ansvar når ting blir kjipt? Det er veldig menneskelig å ikke ville såre noen, spesielt de vi er glade i. Og selv om du fortsatt bryr deg om kjæresten, må du mest sannsynlig holde avstand etter ett brudd. Du får ikke være den som trøster lenger, den som gjør dagen bedre. Du må forholde deg til at nå er det nettopp du som er årsaken til at en person du bryr deg om ikke har det bra. Samme hvor skånsom du prøver å være.

Det å skulle være skurkens i noen historie kan være et hardt slag for selvbildet. Det krasjer med bildet vi kan ha av oss selv som hovedpersonen, helten og den som skal gjøre verden til et bedre sted.

Alternativet til å gjøre seg til skurk kan vise seg å ikke være mer heltemodig. Du vil respektere kjæresten din og holde den forpliktelsen dere har overfor hverandre. Men for de fleste vil det kjennes som et svik om de fikk vite at livspartneren ble i forholdet bare på grunn av en følelse av plikt og ikke av et ønske om å leve et liv sammen.

Hvordan kan du vite om det å slå opp er det beste valget? Hadde du bare visst om det blir bedre etterpå, ville ikke valget vært så vanskelig. Du skulle gjerne visst om du får noe igjen for det, for å vite om det hele er verdt all smerten. Men livet er uforutsigbart. Kanskje blir det sånn at singellivet er som du har drømt om. Eller så møter du en ny partner som er perfekt for deg. Men vi vet aldri. Gresset kan være grønnere på den andre siden, - og gresset kan bli grønnere der du er, dersom du velger å vanne det.

Du kan også ende opp med å innse at valget egentlig stod mellom smerte og mer smerte.

Valget er en “big deal”. Etter en runde med deg selv kan du kanskje erfare at smerten som følger livsvalgene ikke alltid er noe som kan eller skal unngås. Vi har ingen garantier i livet. Å tåle at det perfekte valget kanskje ikke finnes er en øvingssak. En trøst er at det å ta disse valgene styrker oss. Du navigerer, bruker de ressursene du har og den støtten og hjelpen du har tilgang på. For hvert valg finner du mer ut av hvem du er, og hva du står for. Det er disse valgene som utgjør livene våre. Det er ingen liten sak.