Spørsmål
Hei. Jeg elsker kjæresten min, men vi er ulike på mangen måter. Han liker å legge seg sent (02-04) og står opp 10-12. Han liker ikke planlegge, og tar ting som det kommer. Han liker å drikke med familie og venner, og gjør det gjerne ofte, og en del ganger uten å si i fra. Han er rotete, men rydder om jeg spør. Han liker ikke å prate om følelser osv, og vil helst bare legge ting fra seg. Han har reisejobb og lange friperioder. Jeg er a-menneske, våkner tidelig uansett, og må sove tidelig for å få nok søvn. Liker å planlegge litt (ikke ekstremt, men for å få litt ut av dagene, må ikke alltid være sånn). Har ikke særlig behov for alkohol, men kan kose meg med det innimellom. Er også en som liker å prate om ting, forsøke å forstå situasjoner, hvorfor ting blir som de blir osv. Hvordan kan vi fungere best mulig sammen, når vi har disse ulikhetene? Med tanke på søvn, fritid, diskusjoner osv. Vi har det ofte veldig gøy sammen, men blir fort diskusjon og dårlig stemning, og det er slitsomt.
Det kan være komplisert å leve sammen- særlig når man erfarer at man er ulike på flere områder.
Av og til blir forskjellene så store at man finner ut at dette blir såpass vanskelig at man ikke trives sammen lenger når forelskelsen har gått over, andre ganger kan forskjellene bidra til at man utvikles og trives.
Forskning på parforhold viser at 69 % av alle konflikter i forhold er evigvarende, noe som betyr at de ikke forsvinner uansett hvor mye du prøver å "fikse" dem, eller fikse kjæresten. I deres tilfelle er det kanskje slik at du må innstille deg på at kjæresten fortsatt kommer til å være rotete, og at dette ikke vil være så mye vits i å mase på at han skal ta initiativ selv. Dette betyr at den "pakken" med egenskaper og personlighet kjæresten har i dag, nok er ganske lik slik det vil være i fremtiden også.
Det er viktig at en husker at ulikhetene ikke handler om mangel på kjærlighet, men for eksempel ulikhet i personlighet. At kjæresten din vil dra på fest, mens du vil være hjemme, handler nok ikke om at han ikke er glad i deg. Det handler mye sannsynlig om at han har andre behov. Det er vanskelig å endre ens egen personlighet, og umulig å endre en annens personlighet. En må derfor finne ut for seg selv om dette er ulikheter en synes går greit å leve med, eller om det skaper en friksjon dere imellom som du ikke trives med. Er kjærestens væremåte noe som kan gi deg noe positivt? Eller kjenner du at det mest blir til irritasjon?
I stedet for å la disse forskjellene skape avstand, fokuserer par som er ulike, men som har det godt over tid på å forstå hverandre og skape en dialog rundt sin tilbakevendende uenigheter.
Hvis man velger å satse på forholdet, til tross for store ulikheter, så bør man være klar over tre ting:
1) Dere kommer ikke til å forandre dere.
- Hva er dere villige til å leve med fra den andre?
2) For å kunne akseptere ulikhetene, må dere lære dere å snakke om dem
- Det trenger ikke være så tungt og alvorlig hver gang, men det hjelper å anerkjenne at dere er ulike og ønsker ulike ting.
3) Behandle hverandre med respekt og toleranse
- Snakk pent til hverandre. Ta heller utgangspunkt i hvordan dere kan forsøke å løse ting best for begge to istedenfor at den andre skal endre seg.
Selv om det på mange måter er lettere å ha en partner som er mer lik seg selv er det fullt mulig å elske noen som er veldig ulik - så lenge man man aksepterer at ulikhetene både er der og blir der.
Lykke til,
Hilsen Psykologen