Spørsmål
Jeg har vært sammen med kjæresten min i seks måneder og kjenner allerede på stor tvil rundt fremtiden. Selv om vi er like på en del områder, har vi ulike drømmer for livet. Den største utfordringen handler om hvor og hvordan vi skal bo. For henne er barndomshjemmet svært viktig, og et kompromiss vil innebære at hun må gi slipp på det. Selv om huset er fint, passer det verken min stil eller ønskede beliggenhet, noe som gjør det vanskelig for oss å møtes på midten. Denne uenigheten tærer på oss begge, og selv om vi ønsker at forholdet skal fungere, ser vi at én av oss må gi opp sin fremtidsdrøm. I tillegg har vi lite å snakke om, det oppstår ofte klein stillhet, og jeg savner både sommerfugler og et savn når vi er fra hverandre. Vi har hatt åpne og modne samtaler om dette, men ender stadig med å prøve litt til, selv om jeg i økende grad ser at fremtiden sammen kan bli for krevende og langt unna det jeg/hun hadde sett for meg/seg. Har dere noen råd? Er det kanskje på tide og avslutte det?
Sosionom svarer
Hei.
Takk for at du deler så åpent og reflektert om situasjonen din. Det er forståelig at du kjenner på tvil rundt fremtiden i parforholdet. Verdier, fremtidsønsker og livsvalg betyr mye for hvordan et forhold utvikler seg, og når man ikke er helt i takt, er det naturlig at dette oppleves utfordrende. I de fleste parforhold blir slike temaer aktuelle over tid, og mange må etter hvert ta stilling til om det er mulig å skape en felles fremtid.
Det høres ut som dere har vært ærlige med hverandre og har forsøkt å snakke åpent om det som er vanskelig. Det vitner om både modenhet og omsorg. Samtidig er det helt normalt å komme til et punkt der man ser at selv om viljen er til stede, er ikke det alltid tilstrekkelig dersom ønskene for livet er for ulike.
Du beskriver også at du savner nærhet, gode samtaler og følelsen av savn når dere er fra hverandre. Dette er viktige signaler å ta på alvor. Et forhold trenger ikke være preget av konstant forelskelse, men det bør gi en grunnleggende opplevelse av mening, trygghet og glede, ikke først og fremst tvil og indre kamp.
Det er ingen utenfra som kan si hva som er riktig valg for deg. Likevel kan det være nyttig å stille seg noen spørsmål:
- Hvordan ønsker jeg at livet mitt skal se ut om fem til ti år?
- Hvilke behov er helt grunnleggende for meg i et kjærlighetsforhold?
- Blir jeg mer meg selv i denne relasjonen, eller må jeg legge mye av meg selv til side?
Noen ganger kan det beste , for en selv og den andre, være å erkjenne at man ønsker ulike ting, selv om man bryr seg om hverandre. Å avslutte et forhold betyr ikke at det har vært mislykket, men at man tar ansvar for egne behov og setter nødvendige grenser.
Dersom du opplever det vanskelig å sortere tankene alene, kan det være godt å snakke med noen utenfor forholdet. Kanskje har du en fortrolig venn, eller noen andre du har tillit til du kan snakke med?
Uansett hva du lander på, fortjener du et liv og et forhold der du kan kjenne deg hel, trygg og i tråd med deg selv.
Jeg legger også ved en artikkel om tvil i parforhold som forhåpentligvis er nyttig for deg.
Lykke til!
Vennlig hilsen
sosionomen