Spørsmål
Jeg har en kompis jeg har kjent i 16 år. Da vi var yngre var det gjensidig ønske om å holde kontakten, men det siste året har jeg følt det motsatte. Jeg er den eneste som spør om å finne på ting, og jeg føler jeg får alltid nei. Han skylder på sykdom eller at han trenger å slappe av etter hektiske perioder. Likevel ser jeg på sosiale medier at han gjør andre ting på de samme dagene. For eksempel inviterte jeg ham på hyttetur i sommer, men han avlyste og sa han var syk, for så å være på konsert samme dag. Jeg tok det opp med ham, og han skjønte det, men etter at jeg begynte å si fra mer har jeg følt at han tar mer avstand. Jeg blir invitert til ting med flere, men vi snakker ikke der, og jeg føler han planlegger med andre før han involverer meg. Jeg har ikke mange venner og vil ikke miste ham, men jeg blir såra av at han ikke blir med lenger. Jeg er usikker på om det hjelper å snakke med ham om det. Noen råd?
Det høres ut som du står i en vanskelig situasjon, og det er helt naturlig å føle seg såret når en venn ikke møter deg med samme innsats som du legger i relasjonen. Følelse av å bli avvist, som du opplever i denne relasjonen, kan vært veldig vondt og nedbrytende.
Det er smertefullt å oppdage at et vennskap kanskje har forandret seg, og det kan sette i gang selvkritiske tanker som: Har jeg gjort noe galt? Er det noe feil med meg?
Det er viktig å huske at vennskap ofte endrer seg av mange ulike årsaker, som ikke nødvendigvis handler om noe du har gjort. Endringer i relasjoner skyldes gjerne en kombinasjon av faktorer hos begge parter. Jeg tror åpen og ærlig kommunikasjon kan være den beste måten å få klarhet på, så ja jeg synes at du kan prøve å ta dette opp med din venn igjen.
Hvordan kan du ta ting opp med din venn:
- Avtal et tidspunkt og sted hvor dere kan sitte i fred og snakke om disse tingene.
- Vær ærlig og ta opp ting på en vennlig, men konkret måte.
- Ta utgangspunkt i egen opplevelse av situasjoner (jeg- budskap) og unngå å komme med anklager mot vennen din (du- budskap). F.eks "jeg blir veldig lei meg når du ignorer meg når vi er på felles arrangementer, jeg lurer på hvorfor det skjer?" I stedet for "Du er veldig kjip som ignorerte meg på arrangementet".
- Lytt og la vennen din få snakke ut om sin opplevelse av det du tar opp. Prøv å forstå hans opplevelse av situasjonen selv om det er vanskelig å høre.
- Snakk om hvilke forventninger har dere til hverandre når det gjelder relasjonen, hvor ofte dere skal møtes osv. Da kan dere forhåpentligvis få en felles enighet om hvordan vennskapet deres skal være fremover
Hvis du opplever at han fortsetter å trekke seg unna, tenker jeg at det viktig å beskytte deg selv. Du kan fortsatt ønske ham vel, men det er også greit å bruke mer tid på andre relasjoner som gir deg energi og trygghet. Jeg synes du fortjener venner som setter pris på deg og ønsker å investere i vennskapet.
Hilsen klinisk sosionom