Spørsmål
Hei, jeg vet ikke hva problemet mitt er. Jeg har ingen venner, jeg er på andre studieåret mitt og jeg føler ikke at jeg passer med noen i klassen. Jeg er ikke anti sosial, jeg snakker med dem men det er ikke noe spesielt mellom oss. Jeg føler at jeg ikke passer inn, i den siste perioden har jeg vært så ensom at jeg har tatt rusmidler nesten hver eneste dag, og eksamens perioden gjør det ikke bedre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Liksom jeg har venner fra hjemmebyen min, jeg snakker med dem av og til. Men jeg føler at jeg har gått glipp av så mye til og med når jeg er der så har verden gått videre uten meg. Jeg har ikke noe selvmordstanker, men bare føler at jeg har ingen følelser og føler ingenting mer, jeg har hørt dette fra folk som er nærme meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler at jeg har ingen å snakke med om vanskelige ting som skjer i livet mitt. Jeg føler at det blir bare verre og verre gjennom dagene. Jeg blir mer utenfor verden, er det noe galt med meg?
Så fint at du tek kontakt og takk for at du deler tankane dine! Å oppleve seg aleine og utanfor er vondt, men også noko som veldig mange studentar opplever i studietida. At du opplever dette og at det har blitt verre i det siste betyr definitivt ikkje at det er noko gale med deg.
Utanforskap
Vi menneske er flokkdyr og ønskjer å vere ein del av felleskapet. Utanforskap og kjensla av å stå på sida av alle andre er smertefullt, kanskje spesielt når ein er ung og student. Det høyrast ut som du har havna litt utanfor i klassa og at du heller ikkje heilt føler at det er du har dine folk? Mange studentar finn sitt miljø utan for klassa si. Dei fleste studiebyane har tilbod for folk med dei fleste interesser (sjekk f.eks. nettsida til den lokale studentsamskipnaden din). Kanskje kan du finne nokon som er litt likare deg ein annan stad enn på studiet?
Rus
Å bruke rusmiddel når vi føler på vonde kjensler er menneskeleg. Det vonde blir dempa og ein får ei pause. Samstundes er biverknaden av dei fleste rusmiddel at ein blir sliten, passiv og likegyldig. Og akkurat no så høryast det ut som at du treng all energi til å ta nokon grep til å kople deg eit miljø. Kanskje har du allereie lurt på om rusbruken din er problematisk. Men om du ikkje har tenkt over det, kan det vere lurt å spørre seg om fordelane ved rusen din er større enn ulemepne?
Å ikkje føle ok
Å skru av følelsane sine er noko mange studentar oppdagar at dei er i stand til å gjere når ting blir vanskeleg. Det å kople seg frå seg sjølv er ei vanleg forsvarsmekanisme, og som også gjer det vanskeleg å ta tak og vite kva ein vil. Du har kjensler, men det kan høyrast ut som dei har blitt så vonde at du har skyvd dei unna. Og da kan det også bli smertefullt når ein koplar seg på igjen.
Nokon å snakke med
Det høyrast ut som du saknar nokon å snakke med, men at dei på studiet ikkje er nær nok og at dei heime har blitt litt fjerne etter at du flytta. Da kan vere nyttig å finne nokon utanforståande å snakke med. Her er eit par tips om plassar du kan snakke anonymt:
- Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
Chat med Kirkens SOS hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
I tillegg har den lokale studentsamskipnaden din samtalepartnarar som er vande til å snakke om utanforskap, einsemd, mental smerte og rus, dersom du ønskjer å snakke med nokon ansikt til ansikt.
Eg har også lagt ved nokon artiklar som kan vere til hjelp for deg.
Masse lukke til vidare!
Venleg helsing frå psykologen