Spørsmål
Hei. Jeg er i et forhold der jeg føler jeg har gitt veldig mye av selv, men ikke fått så mye tilbake. Jeg føler jeg har vært veldig tålmodig med kjæresten min med tanke på bakgrunnen hans som tidligere russmisbruker og ulike psykiske problemer, men føler om han gjør feil, sier han er "diagnosene" sin feil og klarer ikke ta ansvar for egne valg. Jeg føler på mye stress og er ofte overveldet i hverdagen og mye av dette er på grunn av han. Han hjelper nesten aldri til med husarbeid og sitter stort sett foran tven på sofan. Han går på AAP, som betyr han alltid er hjemme, men gjør aldri noe. Jeg føler meg veldig ensom i forholdet, og føler jeg må alltid ta initativ for å gjøre ting og han har stort sett ikke lyst til å gjøre noe. Jeg føler meg som en ansvars person mer enn en kjæreste. Jeg føler i det siste at jeg har mer og mer lyst til å avslutte forholdet, men er veldig redd for at han skal gå tilbake til rusen eller verre. Hvordan kan jeg fortelle han forsiktig at jeg vil avslutte?
Sosionom svarer
Dette forstår jeg er vanskelig! Du vil jo kjæresten din vel, og i alle fall ikke at han skal begynne å ruse seg igjen, samtidig høres dette ut som en uholdbar situasjon for deg å være i.
Sånn som jeg leser det du skriver så er noe med ansvarsfordelingen i forholdet deres. Du kjenner at det er du som tar initiativ til å gjøre noe, du er den som må ta det meste av husarbeidet, du er den som tar ansvar for parforholdet. Og nå er det også du som skal ta ansvaret for hans eventuelle tilbakefall til rusen? Kanskje det er nettopp dette som gjør at du ikke ønsker å være sammen med ham lenger, og ikke selve det at han har diagnosene eller den tidligere rusproblematikken?
Jeg vet ikke hvor vanskelig psykisk han har det, og om han har den hjelpen han trenger rundt seg? Er han i behandling nå? Han han god støtte av fastlegen eller Nav som følger ham opp? Jeg mener ikke at dette er ditt ansvar, men det kan være godt å vite at han kanskje har noen han kan ringe, og minne ham på dette om bruddet blir særlig vanskelig for ham.
Jeg forstår godt at du vil gjøre dette så skånsomt som mulig. Samtidig vil du antakelig også fortelle ham hvordan det er for deg å være i et forhold med ham, og sette dine egne behov på dagsordenen. Jeg tenker på et par ting som kan være lurt å tenke på før du tar samtalen:
- Har han andre mennesker rundt seg? En venn eller noen i familien? Noen du kanskje kan alliere deg med eller ringe når du drar fra ham, slik at han har noen å prate med som kan støtte ham når du har gjort det slutt?
- Har du budskapet ditt klart? Når noen har gjort det slutt med deg, kan det være fint om man forstår hvorfor det er slutt, hvorfor ikke forholdet var levedyktig. Det er fint om du kan være tydelig ovenfor ham, selv om du er lei deg og uttrykker at du er glad i ham.
Jeg legger ellers ved en artikkel om hvordan du kan gjøre det slutt på en ok måte.
Det å være i et forhold der du føler seg så ensom er vondt! Det er også vanskelig å være den som gjør det slutt. Jeg håper også at du har noen å snakke med, og at du tør å være åpen med de som er rundt deg.
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom