Spørsmål
Hei. Jeg får ofte tanker om at det er best å gjøre det slutt i forholdet jeg er i. Det er ikke det jeg vil, men når noe har oppstått blir jeg usikker. Kjæresten er en avslappet type som ikke overtenker om oss og har tillit til meg. Jeg føler også jeg gjør mye for å vise at han er den eneste for meg, fordi jeg vil. Jeg derimot blir fort usikker og redd for utroskap, at han er lei av meg, at han skal slå opp, sånne ting. Hodet mitt sier til meg at når jeg føler det sånn, så er det kanskje noe i det. Vi har hatt noen ting som oppsto som svekket tilliten min en periode, og føler jeg bare legger det 90% fra meg. De resterende 10% dukker av og til opp. Utenom det så tror jeg at jeg opplever en skeivhet i å vise interesse når vi har avstand. Og at jeg har følt meg klengete i det siste. Han gjør mye fint for meg, men føler han er gått lei av å forsikre meg visst jeg overtenker. Burde jeg bare slutte og overtenke og er jeg problemet, eller hva burde man forvente. Jeg er nok littbekymretavnatur.
Psykolog svarer
Det høres strevsomt ut å bli gående med så mye grubling om forholdet. Det å tvile på parforholdet er veldig vanlig, noe som ikke er rart siden parforholdet er så viktig for oss.
Du lurer på om du bør slutte å overtenke og hva du bør forvente. Du skriver at du er nok litt bekymret av natur. Når du merker at du har en tendens til å bekymre deg for mye om ting er det lurt å ta en sjekk med seg selv om dette er så hensiktsmessig. Hvis ikke kan en ende opp med problemer pågrunn av selve bekymringen.
Er alt tilgitt? Du skriver at det er noe som har skjedd som svekket tilliten i forholdet en periode. Er dette noe som du opplever at dere helt har ryddet opp i? Er det dette som gjør at du ikke klarer å legge vekk bekymringene? Hvis det skjer et tillitsbrudd i forholdet, som utroskap eller lignende, vil dette ta lengst tid å bli ferdig med for den som har blitt sviktet. Da trenger en at den som har sviktet tilliten viser ekstra over en periode at en angrer og virkelig ønsker seg tilbake til partneren. Om en har bestemt seg for å gå videre sammen vil det være mange ganger en må bestemme seg for å fortsette å gi den andre tillit.
Noen ganger kan et tillitsbrudd virvle opp gammel usikkerhet fra tidligere opplevelser eller gi påfyll til lav selvfølelse. Da kan det være lurt å jobbe litt med dette, slik at du kan kjenne deg tryggere i det som skjer her og nå.
Hvis du vil være sammen med ham framover? Taper du noe på å prøve å se ham i et godt lys i tiden framover?
Fokuser på det du setter pris på. Det å heller ha fokus på det du setter pris på ved ham, og ha litt is i magen på at ut i fra det du vet nå så vil han være kjæresten din. Å bruke mye krefter på at han kanskje ikke vil være det en gang i framtiden er nok ikke så god bruk av energien din eller hans. Som du selv er inne på, så virker det nærmest motsatt å stadig be om forsikringer om at han fortsatt vil være sammen med deg. Det å vise ham at du setter pris på alt han gjør for deg, og at du uttrykker at du er glad for å være kjæresten hans virker nok mer styrkende for forholdet.
Hvor mye kan du forvente? Hvis du spør om hvor mye av forsikringer og å vise oppmerksomhet når dere har avstand- tenker jeg at dette er lurt å avklare dere imellom. Noen synes for eksempel det ok å "samle opp ting å snakke om" og heller snakke sammen på telefon hver kveld eller sjeldnere enn å sende mange snapper iløpet av dagen. Da har man mer å snakke om og kan kanskje kjenne at man er mer tilstede i hverdagen.
Å være bekymret av natur. Det å bekymre seg og se for seg negative ting som kan skje er jo noe i gjør for å forberede oss og beskytte oss hvis det vi er redd for faktisk skjer. Problemet hvis man er en som bekymrer seg mye er at man tenker så mye på det at det kjennes mer virkelig ut enn det man vet at det faktisk er. Tanker vi har tenkt mange ganger kommer vi lettere tilbake til. Derfor kan det være en ide å trene seg litt på bekymringsmestring. Gode tips til hvordan du gjør dette finner du i artikkelen jeg har lagt ved og ved å gå inn på selvhjelpsverktøyene du finner her på Studenter spør.
Lykke til videre,
Hilsen Psykologen