Spørsmål
Hei. Jeg sliter veldig med angst, men med kjæresten min kan jeg puste lett ut. Med han føler jeg meg trygg og elsket. Vi har vært sammen i to år. Nå bor vi i en fin leilighet og eier en hund sammen. Alt er fint på papir, men for å si sannheten, er jeg veldig ensom. Alle vennene mine har flyttet for å studere, og kjæresten min er alt jeg har. Jeg lengter etter et sosialt liv, men jeg føler ofte at han holder meg tilbake. Han er komfortabel, men jeg er rastløs. Til høsten skal jeg studere. Jeg kan enten pendle en time med tog, eller så kan jeg flytte. Han vil at jeg skal pendle, slik at vi kan beholde leiligheten og hunden. Jeg er enig, men en del av meg vil satse alt på et nytt og sosialt liv som student. Jeg vil ikke lenger være avhengig av kjæresten min for å være lykkelig, men jeg vil heller ikke gi slipp på han. Jeg tenker mye på han i alt dette. Han prøver å være støttende, men jeg vet han er livredd for å miste meg. Jeg vil virkelig ikke såre han. Hva skal jeg gjøre?
Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.
Sosionom svarer
Det høres ut som om du står overfor en kompleks og følelsesladet situasjon. Først og fremst er det viktig å anerkjenne og gi deg selv tillatelse til å føle de ulike følelsene du opplever - ensomhet, trygghet, rastløshet, kjærlighet og frykt for å såre partneren din.
Det ser ut som at et er to verdier som står litt mot hverandre her. Det ene er ditt (og kjærestens) behov for trygghet og nærhet - og det andre er ditt behov for å bli mer selvstendig/ være mer sosial. Men trenger det å være nødvendigvis å være motsetninger? Kan det være en mulighet til å få til begge deler? Å både fortsetter å være kjærester, men at du samtidig trenger rom for å utvide den sosiale delen av deg?
Det viktig at du og kjæresten kommuniserer godt om alternativene i situasjonen her. At du er ærlig på at du ikke vil bli for avhengig av han, men at du samtidig ønsker å få forholdet til å fungere. Videre at du forklarer hvor hvor viktig det er for deg å utfordre deg selv sosialt siden du jo sliter med sosial angst. Kan dere sammen jobbe med å utforske kompromissmuligheter? At du f.eks ukependler, at han kan komme på besøk til deg - og at dere snakker om hvordan dere skal holde kontakten når det er mer avstand osv.
Håper dere finner ut av dette og lykke til med studiene til høsten.
Hilsen sosionomen