Spørsmål
Hei, jeg syns dette er en bra side. I mitt forrige forhold endte jeg opp med å presse meg selv mye. Hen (den andre i forholdet) hadde etter en lengre prosess bestemt seg for å gå fra kjæresten sin for å være med meg. Det hadde vært mye stress med det for begge og var det også da vi begynte å holde på. Derfor var det for min del helt feil at hen var veldig "rett på" fysisk, i å prøve få intim kontakt og stilte spørsmål ved det da jeg trakk meg tilbake og sa at jeg trengte at vi tok det rolig. Jeg endte likevel opp med å presse meg til det, selv om det føltes dårlig. Siden det ble slutt har jeg hatt skyldfølelse for at jeg i utgangspunktet hadde tvil rundt om jeg var seksuelt tiltrukket av hen. Jeg har slitt med å føle meg som meg selv, føle meg trygg og har blitt ganske restriktiv med fysisk kontakt. Lurer på hvor mye jeg bør presse meg til å jobbe med dette, og om jeg burde tenke at jeg hadde del av feilen i dette..
Rådgiver svarer
Aller først må vi få takke for hyggelig tilbakemelding! Så fint å høre at du setter pris på siden vår. <3
Så må jeg bare uttrykke min medfølelse med situasjonen du har vært i. Det høres ut som at det var en vanskelig, krevende og følelsesmessig kompleks situasjon, og det er lett å forstå at du fortsatt tenker på det som skjedde. Det er vondt å kjenne anger etter et forhold, spesielt når du opplever at du presset deg selv til noe som ikke føltes riktig for deg.
Først og fremst: Du hadde rett til å sette grenser, og det er aldri din feil at du hadde behov for mer tid eller trygghet. Det er naturlig å være usikker på egne følelser, spesielt i en stressende situasjon hvor det var mye som skjedde rundt dere. Du skulle allikevel ikke ha opplevd å bli presset til å gjøre ting du ikke var klar for å gjøre, og dine grenser burde ha blitt respektert.
Når det gjelder hvordan du kan jobbe med dette videre, kan det være nyttig å utforske hva som føles trygt for deg nå. Det er ikke noe du skal presse deg til, men heller en prosess hvor du gradvis kan finne ut hva som kjennes riktig. Kanskje det kan være godt å ta små steg, enten alene eller med støtte fra noen du stoler på? Hvis skyldfølelsen og restriksjonene rundt fysisk kontakt fortsetter å være vanskelig for deg, og gjør at du må begrense deg veldig, så kan det være du kan ha nytte av å snakke med noen om det. Sjekk ut tilbudet ved din samskipnad.
Husk at det er helt greit å bruke tid på å bearbeide opplevelsen, og det er ingenting du "må" gjøre for å komme videre. Du fortjener å føle deg trygg og ha relasjoner som føles gode for deg.
Ønsker deg alt godt fremover, og lykke til!
Vennlig hilsen klinisk sosionom