Hvordan diagnostiserer man analfissur og hemoroider?

Takk for spørsmålet ditt!

Som alle andre sykdommer så diagnostiserer man analfissur/hemoroider/andre tarmsykdommer utfra sykehistorien til pasienten og undersøkelsen av endetarmen. 

Vi skiller mellom indre og ytre hemoroider. De indre hemoroidene kan forårsake frisk blod i avføringen og som regel gir de ingen smerter. Ved undersøkelse av endetarmen er det som regel lite å se og kjenne, bortsett fra at man kan se blod på undersøkelseshansken. De ytre hemoroidene kan trombosere, dvs. at blodet koagulerer/størkner og man får en veldig smertefulle kul rett på utsiden av endetarmsåpningen. Ved undersøkelse av denne ser man en blålig farge over kulen og den er vond ved berøring. Pasienter sliter ofte med forstoppelse i forkant av dannelsen av hemoroider.

Anafissurer er svært smertefulle rifter i slimhinnen ved endetarmsåpningen. Disse er som regel lett synlige ved undersøkelse hos fastlegen. Pasienter med analfissurer kan ha skiftende avføring. Noen sliter med forstoppelse i perioder, og andre ganger har de hyppig og løs avføring som fører til mye tørking og irritert slimhinne slik at rifter oppstår. Man vil også kunne se frisk blod på papiret og ned i toalettskålen ved analfissurer.

Noen har begge disse tilstandene samtidig og det er som regel pasienter som strever med forstoppelse.

Andre tilstander i rektum som kan gi lignende plager er polypper, kreft, betennelse i tarmslimhinnen. Vi mistenker disse tilstandene dersom vi palperer kuler av hard/knudrete konsistens lenger oppe i rektum, hvis pasienten angir smerter ved undersøkelse lenger opp i rektum uten at man kan se verken hemoroider eller fissurer og dersom det er rikelig med blod som kommer ut av tarmen, gjerne også hvis blod er blandet med avføringen. 

Noen ganger er diagnostikk enkel og andre ganger kan det være vanskeligere. Vi kan av og til bruke behandling mot det vi mistenker som et diagnostisk middel. Dersom behandlingen ikke fungerer så ber vi pasienten om å komme tilbake for videre undersøkelse. Dersom det dreier seg om mer alvorlige tilstander vil det også være andre symptomer til stede slik som vekttap, endret avføringsmønster, feber. Grundig sykehistorie er derfor det viktigste diagnostiske verktøyet vi har, men vi bruker også andre undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte mer alvorlige tilstander, slik som blodprøver og avføringsprøver.

Jeg vil nok anbefale at man oppsøker lege ved langvarige plager, og ikke prøve å diagnostisere dette selv. Det er selvfølgelig veldig vanlig å google egne symptomer og plager, og det er for så vidt ikke noe galt i det, men dette vil aldri kunne erstatte en undersøkelse hos legen. 

Håper dette var til hjelp!