Spørsmål
Hei, Eksen gjorde det slutt for snart 9 måneder siden. Når han slo opp sa han at han hadde aldri kjent blomstrer i magen mens vi var sammen og at han hadde aldri elsket meg. Vi var samboere (bodde sammen i 1 år) og måtte bo sammen i en periode av 2 uker. De to ukene prøvde han å ligge med meg selv om jeg var deprimert. Jeg merker at dette bruddet har hatt stor påvirkning i meg. En viktig utfordring i forholdet var at han hadde lyst på barn og ikke jeg. Jeg er 22 og han er 23 så jeg tok det ikke seriøst og var ærlig når jeg sa at jeg ikke hadde lyst på barn. Når han gjorde det slutt sa han at han hadde ikke slått opp hvis jeg hadde hatt lyst på barn. Nå har jeg i snart 9 måneder tenkt hvordan ting ville vært hvis jeg hadde sagt ja til barn. Det er slitsomt å tenke på ham hver dag i hvert fall når jeg vet at han har gått videre fordi han ringte ikke en eneste gang etter han flyttet ut. Vi hadde også et kjæledyr sammen og spurte aldri om hvordan det gikk med henne. Jeg vil gå videre...
Klinisk sosionom svarer
Det er vondt når kjæresten gjør det slutt. Ekstra vondt er det når du hører han sier at han ikke har hatt de store forelskelsesfølelsene og at han ikke hadde gått om du hadde fått barn med ham. Føles det ut som at det er du som har skylden i at forholdet er over? Jeg kan se for meg at du kjenner litt på det.
Om du hadde sagt ja til barn
Det er vanskelig å se for seg hvordan ting hadde vært dersom du hadde sagt ja til barn med ham. Du forteller at du svarte ærlig når du sa nei til dette, og det betyr at du først og fremst måtte ha trosset dine egne ønsker for å beholde ham. Det er et stort inngripen å få barn, du måtte kanskje ha satt mange ting i ditt liv på pause for å gjøre dette. Og hvordan ville deres liv sett ut da? Kanskje det hadde vært ok? Kanskje et barn hadde gjort at dere hadde fått et felles prosjekt som kunne ha styrket samholdet dere i mellom? Eller kanskje parforholdet hadde fått lite fokus, du hadde blitt bitter og det hadde endt med brudd likevel, men at dere hadde et barn å ta vare på? Dette vet vi ikke, men for meg høres det veldig sunt ut at du sa nei til noe du ikke ønsket. Kanskje du skal se om du klarer å støtte deg selv i at dette var et godt valg?
Hvordan gå videre
Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg et tydelig og konkret svar på dette, men det vet du jo at ikke finnes. Et brudd med noen som har stått deg nær så lenge tar tid å komme over. Når han i tillegg sårer deg ved å si at han aldri har hatt visse følelser og at et valg du tok gjorde at han gikk, gjør jo dette blir mer komplisert for deg å prosessere.
Mange følelser kan oppstå etter et slikt brudd, både sinne, sorg og frykt vil jeg anta du kjenner på. Kanskje du trenger å tillate deg å være mer trist? Eller kanskje du skal få lov til å være sint på ham for at han ga opp eller forteller deg at han ikke var så forelsket? Alt som er av følelser er viktige signaler på hva du trenger. I tillegg vil jeg oppfordre deg til å være grei med deg selv. Det er fort gjort å tenke at dette handler om deg, at du ikke er god nok, eller at ingen kan elske deg. At bruddet med ham blir et "bevis" på dette. Men saken er den at brudd nesten alltid handler like mye om den andre, matchen eller timingen. Altså ting du ikke kan noe for.
Jeg legger ved et par artikler som kan være nyttige for deg.
Ta var på deg selv så godt du kan. Ting vil bli bedre!
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom