Spørsmål
Hei. Jeg går til psykolog, og psykologen min skrev i journalen min at jeg fremstår reservert og vurdering: fortsette med SCID for å utrede unngåelse. Jeg har søkt opp SCID og ser at det er et skjema for utredelse av personlighetsforstyrrelser. Jeg må innrømme at jeg har litt fordommer mot personlighetsforstyrrelse og håper jo ikke jeg får en diagnose på det. Men jeg har prøvd å lese litt på unnvikende personlighetsforstyrrelse (går ut ifra det er den han sikter til?) og finner relativt lite om det. Jeg lurte derfor på om dere hadde noe kunnskap om det, og eventuelt om dere kunne si noe om hva det innebærer og behandling av det?
Psykolog svarer
Personlighetsforstyrrelser har ikke et veldig godt rykte, så forstår godt at du kan kjenne motstand mot å få en slik diagnose.
Det har skjedd mye nytt innen fagfeltet personlighetsproblematikk og psykiatri. I den nye diagnosemanualen ICD- 11 (Verdens helseorganisasjons diagnosesystem), som ennå ikke er tatt i bruk i Norge, skal personlighetstrekk og fungering vurderes gjennom en dimensjonal tilnærming. Altså at vi alle har noe av ulike trekk, men hvor mye vi har er svært ulikt. Vi mennesker befinner oss på ulike steder på skalaen/kontinuumet. Det handler om hvor mye eller lite du har av noe, og om i hvor stor grad dette skaper problemer for deg.
Noen mennesker har trekk ved sin personlighet, som er så mye tilstede at det hindrer fungering i hverdagen, trolig skaper relasjonelle utfordringer og nedsatt livskvalitet. Da fyller man kanskje kriteriene for en personlighetsforstyrrelse.
Trekk av unnvikelse kan handle om:
- Angst for å bil avvist
- Ikke være god nok
- Redd for å være i veien, trenge deg på etc.
- Frykten for å bli avvist gjør at du fort trekker deg "det virker som om hun synes jeg er kjedelig, jeg kommer ikke til å sende den sms'en jeg sa jeg skulle ".
- Konsekvensen er at du tar lite kontakt med andre mennesker
- Unngåelse av dine egne følelser. Både at du ikke kjenner de så godt i deg selv, og heller ikke får til å utrykke dine behov og følelser til andre.
Jeg vil oppfordre deg å kjenne etter og forsøke å svare så ærlig du kan i utredingen hos din psykolog. Mange studenter vi møter strever med unnvikelse i ulik grad. Det er ikke uvanlig og betyr ikke at du er veldig avvikende.
Behandling handler om å jobbe med:
- Å bli bevisst egne mønstre og forsøke å utfordre seg selv til å prøve noe annet.
- Ha en nysgjerrig og utforskende måte å møte deg selv og dine reaksjoner på. (ikke dømmende).
- I større grad forholde deg til egne følelser og reaksjoner.
- Våge å vise hva du trenger, synes, kjenner til andre.
- Ta mer kontakt med andre og tørre å ta sjansen på å bli avvist, selv om dette gjør veldig vondt.
- Ikke anta hva andre tenker om deg, men bruke det de faktisk sier og gjør som informasjon.
Du kan for eksempel begynne med å undre deg over hva som gjorde at din behandler har opplevd deg som reservert. Kjenner du deg igjen i det? Hva gjorde eventuelt at du var reservert? Kan du si noe om det til behandleren din? "Jeg er nervøs". "Jeg synes det er vanskelig å finne gode ord som beskriver hvordan jeg har det" "Jeg er redd for at du skal synes jeg er rar" etc. Det er også supert om du kan dele din reaksjon på å lese journalnotatet med psykologen din.
Lykke til, håper dette var nyttig for deg!
Vennlig hilsen fra psykologen