Hvordan graderes selvmordsrisiko og hva kan gjøres?

Hvis en terapeut kommer i kontakt med en person som har selvmordstanker, så er det aller viktigste å stille spørsmål og kartlegge den helhetlige situasjonen rundt pasienten. På helsenorge er det god informasjon om selvmordstanker, både hvis en selv opplever å ha selvmordstanker og hvis en er bekymret for noen andre som har selvmordstanker. 

Det er nylig kommet nye retningslinjer for selvmordsforebygging hvor fokuset endres bort fra sjekklister og graderinger da det ikke er mulig å forutsi på individnivå hvem som kommer til å ta sitt eget liv og hvem som ikke gjør det. Risikofaktorer spiller inn, men må ses på i en større helhet når det kommer til det enkelte individet. 

Fra den nye retningslinjen for selvmordsforebygging finner vi denne definisjonen på akutt selvmordsfare: "akutt krise med begrenset varighet, der pasienten opplever en uløselig situasjon med psykisk smerte og fastlåsthet, hvor selvmord oppleves som eneste utvei. Preges av innsnevret kognitivt perspektiv som kan lede til impulsive og dødelige handlinger."

 Videre i samme retningslinje står det "ved bekymring begrunnet i suicidalitet eller symptomer på alvorlig psykisk lidelse eller ruslidelse, skal det gjøres en vurdering av behov for beskyttelsestiltak. I dette inngår om det er behov for døgninnleggelse i egnet institusjon."

Tiltak som kan igangsettes

Akutte tiltak 

• problemløsende tiltak og behandling som kan dempe fortvilelse, søvnproblemer, angst, agitasjon og håpløshet samt depressive symptomer og psykosesymptomer
• kontakt med foreldre eller andre med foreldreansvar, alternativt pårørende eller andre nærstående som pasienten har tillit til
• sikringstiltak som reduserer tilgang til metoder for selvmord
• beskyttelsestiltak som for eksempel innleggelse i døgnavdeling. I noen tilfeller er det nødvendig å etablere tvungent psykisk helsevern.

Videre forløp

• kunnskapsbasert behandling av psykisk lidelse og/eller ruslidelse
• identifikasjon av hvilke faktorer som er beskyttende for den enkelte pasient og problemløsning rettet mot utløsende faktorer for aktuell situasjon
• utarbeiding av sikkerhetsplan eller kriseplan

Kort oppsummert kan jeg si at det hender psykolog/lege gjør vurderinger som inneholder ord som at risikoen er forhøyet/ikke forhøyet eller lav, moderat, høy. Men dette er egentlig lite egnet til å predikere selvmordsatferd. Det som er viktig er å ta en helhetsvurdering på hva som kan være viktig videre og hvilke tiltak som kan være nyttige for akkurat denne personen. Mennesker er forskjellige, og hva som er gode løsninger vil derfor variere.