Hopp til innhold
?

Jeg strever sosialt og det hemmer meg fra å studere

Kvinne 24 . 11 Mai 2023

Spørsmål

Hei. Jeg gikk på sykepleierstudiet i 1,5 år og avsluttet, da hadde store vansker i min sykehuspraksis. Jeg liker godt yrket og pasientarbeidet. Men sliter med å bidra i grupper (eksamen og oppgaver) på skolen samt sosialt med kollegaer. Sliter med å notere på pc, ta telefoner, spise og utføre prosedyrer rundt de fleste folk. Slik jeg kom i veien for yrkesutøvelsen og gå feil fokus. Tror sliter med å bli oppfattet av andre mennesker og liker ikke å dele av meg selv. Er så privat, stille, forsiktig og reservert alt folk tror jeg er selvgod og likegyldig. Blir ukomfortabel og smålig rar tent i kroppen i situasjoner. Er dette angst eller annet? Har talefeil og mye traumer (oppvekst med omsorgssvikt)… redd for hva jeg kan bidra med i samfunnet for å holde meg i livet, økonomisk. Føler har mye å gi og nok reflektert til å få høyere utdanning. Men fungerer ikke sosialt og skuffet ikke utdanning/ jobb. Burde jeg prøve studie igjen fra start og aktivt jobbe med meg selv?

Kvinne (24)

Psykolog svarer

Hei

Mange som har det som deg, vil kunne gjenkjenne at de strever med sosial angst.  Sosial angst er en av de vanligste angstlidelsene vi har, og ofte kan lidelsen ha forbindelse med tidligere traumatiske opplevelser. Når angsten hemmer deg fra å gjøre det du vil og du begynner å unngå ting, så er det lurt å søke hjelp.

Det er ikke sikkert andre ser at du sliter, men tenker at du ikke er interessert i kontakt. Når man trekker seg unna andre i stedet for å søke støtte og hjelp, kan man lett bli misforstått. Og i tillegg kan det å trekke seg bli den eneste løsningen man vet om.

Men det å trekke seg er ingen løsning, det skaper bare nye problemer. På en måte så stjeler det livet ditt, fordi du ikke får brukt ressursene dine. Og som du selv sier, du er reflektert og godt rustet til å ta høyere utdanning.

På generell basis vil det være lurt å prøve studiene på nytt. Det finnes god behandling for sosial angst, og første skritt for å starte denne prosessen er å gå i dialog med fastlegen. 

Legger ved en artikkel som kanskje også kan være til hjelp for deg.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Psykologen

Jeg synes også du bør lese: