Spørsmål
Hei! Jeg skal til legen neste uke angående angstmedisin i forhold til studiehverdagen. Kan han nekte å skrive det ut til meg? Han kjenner til angsten min samt selvskading før som håndtering av angst (ikke nå lenger). Studiet går veldig fint, men merker at angstanfallene blir mer hyppige og har lengre varighet om dagene. Selv kjente jeg ingenting ved skolestart i august. Jeg har prøvd å ta det mer med ro, men det har ikke hjulpet, og helst ikke når jeg studerer juss og det er mye som skal gjøres. Å gå til psykolog er helt uaktuelt for meg, ikke på grunn av fordommer eller noe sånt, men rett og slett fordi det gjør meg verre. Å snakke om følelser og hvordan håndtere det gjør angsten min verre og det som har hjulpet for meg er å ikke tenke på det i det hele tatt, eksempel; får bare angst ved å skrive om det nå, selv om det er irrasjonelt, det vet jeg. Men det viser hvor sårbar jeg er for slike ting. Også lurer jeg på hvor mye angstmedisin koster.
Lege og psykolog svarer
Når det kommer til angst blir det en vurdering som din lege vil gjøre sammen med deg for å finne ut hvilken behandling som vil være riktig for deg.
Hovedbehandlingen av angst er gjennom samtaleterapi: Dette kan være krevende, men er også det som vil hjelpe deg på sikt. Gjennom samtaleterapi kan du bli bedre kjent med deg selv, forstå bedre hvorfor du har det vanskelig, bli kjent med triggerne dine og få verktøy for hvordan helt konkret håndtere angsten. Som for eksempel hvordan regulere angst med pusteøvelser.
Du skriver at å snakke om følelsene dine med en psykolog tidligere gjorde at du fikk det verre. Det er normalt at ubehagelige følelser øker i begynnelsen og underveis i en samtaleterapi. Når man har forsøkt å holde noe følelsesmessig vondt på avstand lenge er det normalt at det kan gjøre vondere en periode etter at "plasteret er revet av", for deretter å bli bedre. I denne sammenheng menes "å rive av plasteret" at man våger å åpne opp om det som er vanskelig og gi slipp på gamle mestringsstrategier. En gammel mestringsstrategi kan nettopp være at man har unngått å snakke om det som føles vondt eller de vonde tankene man har. Økt angst i begynnelsen på en samtaleterapi er ikke farlig eller tegn på at du gjør noe feil, det er bare ubehagelig. Økt angst kan bety at du har kommet i kontakt med et indre sår som trenger pleie og behandling for at det skal bli bedre- og da kan det gjør vondt først. Etter hvert så kan det indre såret bli til et arr, men da må ta våge å gå inn i det vonde først. Kanskje angsten ville fortelle deg noe viktig? Angstdempende medisiner kan i noen tilfeller forlenge et behandlingsforløp fordi man ikke helt kommer i kontakt med eller til kjernen i det som egentlig gjør vondt. Det er lurt å snakke med den eventuelle terapeuten sin om at angsten øker gjennom en samtaleterapi, så kan dere sammen finne en god balansegang for at man ikke skal bli overveldet.
Hos noen vil det være aktuelt å forsøke behandling med angstdempende medisiner (også kalt antidepressiva) som støttebehandling. Dette gjøres i samråd med din lege. Disse medisinene brukes fast over en periode, oftere flere måneder, og vil hjelpe å dempe angsten noe slik at det kan være lettere å jobbe videre med dette i terapi. Når man har kjent seg bedre over en periode er det vanlig å gradvis trappe ned før man avslutter behandlingen med medisiner.
Det finnes medisiner som midlertidig kan virke angstdempende, slik som benzodiazepiner, og noen pasienter lurer på om dette kan være aktuelt for dem å prøve. Slike medisiner vil imidlertid ikke løse problemet, heller forverre det på sikt og det er stor fare for avhengighet. Dette kan lede til økt behov med videre forverring av angst over tid. Disse typer medisiner er derfor frarådet i behandling av angst.
God bedring og lykke til!
Vennlig hilsen fra fastlegen og psykologen