Spørsmål
Hei! Jeg har skikkelig knekk nå, og sliter veldig med både motivasjon for skole, har mye stress i hverdagen og har veldig dårlig selvtillit sosialt, blant annet på grunn av økt akne i det siste. Har alltid vært veldig "flink pike" og begynte rett på studier etter videregående, så merker jeg blir veldig mentalt sliten nå fordi jeg ikke lenger har motivasjon til å jobbe med studier. Samtidig er det veldig viktig for meg å ikke droppe ut før bacheloren er ferdig. Det positive i hverdagen for øyeblikket er min nye arbeidsplass og venninner, men skole og pensum lesing (eller det å prøve å orke å lese pensum) spiser opp mye av fritiden min. Jeg har merket at jeg generelt går rundt og er mye stresset/bekymret. Det resulterer ofte i at jeg gråter på kveldende osv. Dette stresset tror jeg har gjort aknen min verre, og det ødelegger veldig selvtillit, humør, og jeg bruker så mye tid, energi og penger på å bekymre meg rundt det. Har dere noen råd til meg? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Sosionom svarer
Det høres ut som du er presset fra flere kanter her. Både ved at du ønsker å ta vare på seg selv og ha det bra både fysisk og psykisk, samt at du ønsker å prestere på studiene. I tillegg antar jeg at du trenger å jobbe og å være sosial. Dette kan være vanskelig å balansere, og det du nå kjenner på kroppen kan være et resultat av dette.
Det å møte stress eller å få et bedre forhold til seg selv kan gjøres på flere måter. Først og fremst trenger vi kanskje å se litt på belastningene du står ovenfor, og forholdet ditt til de belastningene. Av og til kan det være at å fjerne noen av belastningene er løsningen, andre ganger er dette rett og slett ikke mulig.
Samtidig kan det kanskje være hensiktsmessig å se noe på presset du legger på deg selv. Du sier noe om at du har vært "flink pike". Er dette også et press du legger på deg selv i studiene? Det å være student er veldig krevende, spesielt siden oppgavene aldri tar slutt og man aldri kommer helt i mål med alt man skal. Tror du det kan være noe å hente her? Altså en vennligere og mindre kravstor holdning til seg selv? Av og til kan det være lurt å sette en grense på hvor mange timer i uka man skal bruke på selvstudier, og å jobbe med å ha fri uten å ha dårlig samvittighet for det. Husk at hviletid for hjernen er tiden hvor stoffet setter seg, og at dette også er en viktig del av prosessen.
Jeg tenker uansett, når jeg leser det du skriver, at livet ditt i stor grad nå består av plikter og lite plass til dine behov. Dette er noe vi fint klarer å holde ut en stund, men det oppleves på sikt ganske meningsløst. Det er derfor viktig for deg å spørre deg om hva som gir mening for deg. Er det noen spesielle relasjoner? Ro? Tid til å tenke eller gå i skogen? Hva trenger du nå? Og så langt det er mulig, gi deg selv muligheten til å få mer av dette - igjen uten å ha dårlig samvittighet. Du må ha det ok for å kunne klare å prestere på studiene.
Og noen ganger blir vi så slitne og stressa at vi blir syke av det. Om dette skulle være tilfelle håper jeg du går til legen din og får hjelp. Jeg legger ved en artikkel om hvilke rettigheter du har som student når du blir syk.
Jeg håper du fant noen svar i dette. Ellers vil jeg tipse deg om samtaletilbud og ulike kurs som finnes på studentsamskipnaden din, både kurs om psyken, det å være selvkritisk eller stressregulering kan være aktuelt for deg. Les deg opp på det på denne oversiktssiden over studentsamskipnadene.
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom