Spørsmål
Jeg sliter med muskelspenninger, utmattelse og kroniske smerter og har en pause i studiene fordi hverdagen ikke gikk rundt. Jeg prøver å holde motet oppe, men sliter med tilbakevendene dårlige tanker og følelser. Er vokst opp med foreldre som snakket ned andre som stadig sykemeldte seg og skrøt av at de aldri tok sykedager selv. Føler ofte på at det er et nederlag å ha pause og skammer meg mye. Jeg bor i kollektiv med andre som studerer. Jeg misunner selv deres nå stressende eksamensperiode. Er redd for dømmende blikk fordi jeg går rundt hjemme og gjør «ingenting». Overkompenserer med å alltid være i godt humør rundt dem, ellers unngår jeg dem. Jeg blir trist når jeg møter venner og bekjente som har mye på gang, og det er særlig triggende når de påpeker at jeg må ha det kjipt for tiden. Da mister jeg lysten på å prøve og blir liggende i sengen. Oppmuntring fra andre hjelper mye. Men det er irriterende hvor mye små ting går innpå meg. Tror mye selvfølelse er knyttet til prestasjoner.
Psykolog svarer
Så fint at du skriver til oss! Jeg blir spesielt imponert, fordi du skriver at du skammer deg: det skam oftest får oss til å gjøre er å gjemme oss bort og skjule det som er vanskelig eller skaper skam. Men! Det vi trenger når vi skammer oss er å dele det med andre, og oppleve at man ikke alene og kanskje ikke blir dømt så hardt som man frykter. Derfor er det å skrive om dine tanker og følelser til oss et viktig steg for deg.
Prestasjonsbasert selvfølelse
Disse ideene om at det er svakt å ta fri/sykemelde seg, og at ens verdi er knyttet til prestasjon - det er en ting jeg hørt ofte om fra studenter og andre mennesker i livet mitt. Det er jo også veldig forståelig at du får disse tankene, siden du har hørt dem fra foreldrene dine hele oppveksten. Men nå som du har fått øye på at dette er noe du føler på, og kan se hvor det kommer fra, så har du anledning til å SELV ta et valg om hvilke holdninger og verdier du vil ha i livet. Er du enig i at det er en god ting å alltid kjempe på og strekke seg, selv når det går utover helsen, eller fører til utbrenthet eller mer plager?
Vi vet at mennesker klarer seg best i livet når de bygger en bred selvfølelse. Når vi minner oss på at vi er mange ting, ikke bare hva vi presterer. Er det andre ting du setter pris på ved deg selv? Er du en god venn? Er det noe ved din fantasi, måte å tenke på eller oppfatte verden som er fint? Kan du spørre vennene dine hva de setter pris på ved deg? Jeg regner med at de ikke vil være så opptatt av hvorvidt du presterer godt, det er oftest ikke det som gjør at vi skaper nære relasjoner eller oppleves som viktige i hverdagen.
Å være sykemeldt/ta pause
Å være sykmeldt kan være vanskelig. De aller fleste av oss ønsker å ha noe å gjøre i hverdagen, å bidra med noe og ha følelsen av at det vi gjør har verdi. Dette er kjernen av det man i samfunnspsykologien kaller "mattering," som handler om å oppleve å være av betydning. Når man blir sykmeldt, kan det føles som om man mister dette. Det er på en måte et tegn på helse i deg at du savner dette og at noe i deg åpenbart ikke liker å være sykmeldt.
Men noen ganger er det likevel riktig å ta pause. Noen ganger blir det for mye, og man trenger ekstra tid og rom i hverdagen for å komme til hektene. Da er det viktig å legge til rette for at dette ekstra rommet kan bli så nyttig som mulig. Det kan høres ut som om både skammen og tankene dine gjør dette vanskelig for deg.
Her er et par ting som kan hjelpe å tenke på:
-
Husk at du ikke er alene. De aller fleste vil måtte ta pause eller bli sykemeldt i løpet av livet.
-
Hva ville du sagt til en god venn som var sykmeldt og kjente på skam for det? Prøv å se om du kan hente fram den omsorgen og støtten du ville ha hatt for noen andre og gi den til deg selv.
-
Om du ikke har snakket med noen tankene og følelsene dine: gjør det. Selv om det føles skummelt så tror jeg det er viktig å få sjekke ut dine antakelser som at andre dømmer deg. Det er også godt å høre at du drar nytte av, og føler deg bedre av oppmuntre. Det synes jeg og du skal si til folk rundt deg, slik at de forstår hva som er mest støttende for deg.
- Vær aktiv på en måte som fungerer for deg og gir mening. Det å bli liggende helt passiv gjør det gjerne lettere å snurre seg inn i negative tanker og følelser. Jeg skjønner at du kanskje ikke kan være aktiv på den måte du har vært før, grunnet plagene dine, men er det andre ting du kan gjøre i hverdagen som gir deg mening? En rolig hobby som du liker eller vil prøve ut? Turer og inntrykk fra naturen? Snakke med venner? Se på, eller lese om ting du er interessert i? gjøre noe kreativt, uten press på resultat og prestasjon?
Masse lykke til!
Vennlig hilsen fra psykologen