Spørsmål
Hei, jeg er 23 år gammel og føler meg fortapt og mislykket. Mens de fleste på min alder snart er ferdig med sine bachelorgrader, sitter jeg fast i sykepleiestudiet. Jeg skulle bli ferdig i 2023, men etter å ha strøket i et fag to ganger, måtte jeg ta en pause. Selv om jeg til slutt besto, har usikkerhet og angst preget meg gjennom alle praksisene. Jeg har jo alltid tvilt på om jeg burde bli sykepleie. Jeg er altfor usikker på meg selv, altfor forsiktig, altfor sjenert, altfor klumsete Føler meg bare helt fortapt og elendig og mislykket og jævlig. Denne høsten skulle jeg ha min siste praksis i hjemmesykepleie. Men etter fem uker, fikk jeg varsel om at jeg ikke ville bestå. Usikkerheten og stresset gjorde at jeg knakk sammen, og jeg måtte avbryte praksisen fordi det gikk så hardt utover min psykiske helse. Jeg har alltid følt at sykepleie ikke var riktig for meg, men jeg fortsatte i håp om å fullføre. Nå har jeg ingen motivasjon til å gjennomføre det siste semesteret.😭
Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.
Klinisk sosionom svarer
Så bra at du tar kontakt og setter ord på hvordan du har det. Det høres både slitsomt og vanskelig ut å ha det slik du har det nå.
Det høres ut som om du har slitt med å stole på studievalget ditt gjennom det meste av studietiden. Slik jeg forstår det har du til tross for tvilen om dette var riktig studium klart å fullføre to av tre studieår. Det har nok krevd mye av deg å greie det og at det da blir ekstra vanskelig å få varsel om mulig ikke bestått praksis nå i høst er lett å forstå. Det å få en reaksjon på det slik du beskriver tenker jeg er helt naturlig.
Det kommer ikke klart frem i spørsmålet ditt hvorfor du har tvilt på om dette var det riktige studievalget. Jeg har snakket med mange studenter som har opplevde noe tilsvarende det du beskriver og ofte er det flere og sammensatte grunner til at de tviler på valget sitt. En av de mest vanlige grunnene er at de tviler på egen faglige og/eller personlige evne til mestring av arbeidsoppgaver og yrket som helhet. Kanskje er det slik for deg også?
Mitt råd til deg i den situasjonen du er i nå er å søke råd og veiledning. Enten hos familien og venner, studieveileder, fagansatt eller samtaletjenesten i studentsamskipnaden. Du er velkommen til å ta kontakt med en studentrådgiver på ditt studiested eller digitale samtaler med en av de andre studentrådgiverne. Du kan kontakte oss her'
Jeg legger ved en artikkel som kanskje kan være til hjelp?
Vennlig hilsen fra klinisk sosionom