Når forelderen har vært syk lenge

Noen har levd i lang tid med en forelder som har slitt med psykisk sykdom. Kanskje har det vært mange år med depresjon, selvmordstanker og uro før dødsfallet. Det er vanlig å ha brukt mye energi på å «passe på» den som var syk, og det kan ha gått utover barndom, skolegang, vennskap og fritid. Mange barn blir ekstra ansvarlige og flinke, mens andre skyr unna hjemmesituasjonen og flykter ut til andre. Slike erfaringer preger hvordan du har det, også etter dødsfallet.

Når dødsfallet kommer brått og uventet

Noen opplever at selvmordet skjer helt plutselig uten forvarsel. Det blir et stort sjokk, som det kan ta lang tid å forstå. Mange opplever å sitte igjen med ubesvarte spørsmål eller bebreidende tanker: Kunne du ha gjort noe for å hindre at det skjedde? Fikk du sagt hvor glad du var i han eller henne? Når døden kommer så brått, kan det være vanskelig å finne ro eller avslutning.

Selv om du har levd med en vedvarende frykt for at en du er glad i skulle ta selvmord, vil det likevel oppleves som et sjokk. Du aldri være forberedt på det øyeblikket det faktisk skjer.

Taushet og skam kan prege relasjonene, også innad i familien

Selvmord er fortsatt et tema mange synes det er vanskelig å snakke om. Mange blir opptatt av hva andre tenker om dem og familien, og noen trekker seg derfor unna sosialt. Det kan også bli stille innad i familien etter et selvmord. Mange unge tør ikke ta opp temaet i frykt for å såre andre, og det kan gjøre sorgen fryktelig ensom. Når omgivelsene i tillegg vegrer seg for å ta opp temaet, kan det oppstå en ond sirkel av taushet og ensomhet. Dette gjør det vanskelig å få den støtten du trenger i en allerede sårbar situasjon.

Komplekse reaksjoner er normalt

Det er vanlig å kjenne på mange følelser– ofte samtidig. Tristhet, sinne, misunnelse, lettelse, frykt -ingen følelser er feil. Du kan oppleve å gå fra å være sint og frustrert, til å få dårlig samvittighet for å ha «tenkt noe vondt» om den som døde. Kanskje føler du deg helt utrøstelig det ene øyeblikket, og så et glimt av glede i det neste. Slike svingninger er vanlige i sorg, men det kan være utmattende og påvirker ofte både studiehverdagen og fritiden.

Det er også vanlig å ikke føle noe, eller kjenne seg «utenfor seg selv» og nummen. Det betyr ikke at du ikke bryr deg.

Mange studenter som har flyttet hjemmefra sier at de sliter med skyldfølelse over å ikke være nok til stede for de andre i familien i etterkant av et dødsfall. Skyldfølelse for å tenke på noe annet, eller å forsøke å ha det bra, er også vanlig. Det er også vanlig å kjenne på kroppslige plager, som vondt i magen, hodepine eller kroppslig uro.

Ta faresignaler på alvor

Selv om ingen følelser er «feil» er det likevel viktig å være oppmerksom på faresignaler. Det kan være normalt å kjenne at livet etter selvmord er meningsløst, men begynner du selv å slite med selvmordstanker, er det viktig at du oppsøker hjelp. Det samme gjelder dersom du kutter deg, slutter å spise eller begynner å ruse deg mer enn før, både alkohol eller andre stoffer. Selv om det er normalt å bli sliten og ukonsentrert, er det et faresignal dersom du begynner å skulke undervisning eller jobb. Hvis du sliter med traumereaksjoner som konstant uro i kroppen, mareritt, flashbacks eller følelsen av å være i konstant beredskap, er det viktig at du oppsøker hjelp

Hva kan hjelpe?

Når sorgen er sammensatt og følelsene mange, kan det være vanskelig å vite hvor du skal begynne. Her er noen råd som kan være til hjelp – enten du står midt i det nå, eller har båret på sorgen lenge:

1. Snakk med noen

Å snakke med noen om selvmord kan hjelpe fordi det gjør det lettere å sortere tanker og følelser, og fordi du slipper å bære alt alene. Du trenger ikke vite hva du skal si, for å snakke med noen. En god begynnelse er å si til en venn at du tror du trenger å snakke litt om pappa eller mamma. Fastlegen er også et godt sted å starte hvis du søker mer profesjonell samtalepartner. Som student kan du også snakke med noen i din samskipnad, og du trenger ingen henvisning.

Hvis det er vanskelig for deg be om hjelp, kan du prøve å ringe eller chatte anonymt, for eksempel med Mental Helse, Pårørendesenteret eller Leve.no

2. Forsøk å redusere grubling

Ettersom selvmord reiser mange spørsmål uten svar, er det lett å gruble mye over hvorfor det skjedde, eller om hva du kunne gjort for å ha forhindret selvmordet. Det kan innebære å rippe opp i dumme detaljer, som at dere kranglet, sa noe slemt, eller burde ha sagt noe mer. Grubling gir sjeldent svar, men kan holde deg fast i et mønster av selvbebreidelse og uro, som gjør det vanskeligere å bearbeide sorgen og få det bedre.

3. Egenomsorg er viktig

Du bør jevnt over forsøke å spise sunn mat, trene, sørge for nok søvn, og holde på gode rutiner som å rydde hjemme og forsøke å holde på en normal hverdag. Men det er også viktig at du er raus med deg selv på vonde dager. Det kan handle om å tillate deg en «sykedag», se en hel serie og bestille ferdigmat. Å ta vare på deg selv trenger ikke alltid å se produktivt ut, å gi deg selv trøst og tid til å sørge, er viktig.

4. Gi plass til sorgen – også over tid

Sorg har ingen tidsfrist. Enten det har gått kort eller lang tid, er det viktig å gi rom for følelsene dine – uten å dømme deg selv for å ha dem. Sorgen kan komme og gå, og blusse opp igjen i nye faser av livet eller i møte med store milepæler – som når du får en god karakter, blir ferdig med en grad, får deg en kjæreste, stifter familie, opplever noe vanskelig eller noe godt, bursdager eller andre viktige øyeblikk. Det betyr ikke at du ikke har kommet deg videre – bare at savnet fortsatt har en plass. Å sørge handler ikke om å «komme over det» men om å lære å finne måter å lære seg å leve med savnet av den du har mistet.