Er det normalt å slite med konsentrasjonen slik jeg gjør?

Det høres ut som du har det strevsomt i livet ditt nå, at konsentrasjonen din ikke er slik du ønsker og at det er vanskelig å vite hva som mer konkret er årsaken til det.

Konsentrasjonen vår er avhengig av en rekke faktorer, og det kan være en rekke grunner til at den nå ikke er slik du ønsker.

• Utilstrekkelig søvn
• Utmattelse/tretthet/slitenhet
• Utilstrekkelig næring
• Forstyrrende faktorer rundt deg (som bråk eller annet som trekker oppmerksomheten din til seg)
• Forstyrrelser i deg (som angst/bekymringstanker, påtrengende minner eller tanker, stress eller sterke følelser)

Konsentrasjon henger også sammen med motivasjon - det er vanskelig å fokusere over lengre tid på noe som ikke engasjerer oss tilstrekkelig. Du forteller bl.a. om at skolearbeidet stort sett ikke er gøy og at det fort skjer at du fokuserer på noe annet. Jeg tror det er svært normalt at skolearbeidet ikke interesserer nok hele tiden og at det er mye annet som kan virke mer fristende eller viktigere i øyeblikket, ikke minst når en er ung og det er mye annet enn skolearbeid som er viktig for en. Hvis studiet du tar ikke er knyttet til noe særlig av det du er motivert til å drive med under eller etter studiet, tror jeg imidlertid det kan være lurt å reflektere rundt om dette egentlig er så lur vei for deg å gå, kanskje ved å snakke med en studie- eller karriereveileder.

Hvis du har mer midlertidige vanskeligheter med motivasjon, som under en tung eller mindre interessant del av studiet, under krevende eksamener eller i perioder hvor livet av andre grunner kan gi lite overskudd, tror jeg dette er ganske normalt. Det er vanskelig for de fleste å holde fokus over lengre tid og vi er nødt til å ta relativt hyppige pauser for å kunne klare dette.

Hvor vanskelig det er normalt å ha det med konsentrasjon, har jeg dessverre ikke tall på og det er trolig vanskelig å gi en sikker definisjon av dette. Det kreves en mer omfattende vurdering for å avgjøre om du oppfyller noen diagnose. Kan hende du kan snakke med venner i liknende situasjon om hvordan de har det og kanskje finne ut av om du sliter vesentlig mer enn dem uten åpenbar grunn? Konsentrasjonsvansker, og frustrasjon rundt å ikke klare å holde på konsentrasjonen så lenge en kan ønske, er jeg sikker på at de fleste studenter har i noen grad. Jeg tror ikke det er "naturlig" å konsentrere seg lenge uten pauser, så vi må øve og eventuelt lære oss noen triks for å få dette til over lengre tid. Det er uansett grenser for hvor langt vi kan strekke oss. 

Du beskriver at du er usikker på om det er noe med deg som gjør det spesielt vanskelig for deg å få til å konsentrere deg, eller om du har grunn til å klandre deg selv og bare bør skjerpe deg. Dette er vanskelig å avgjøre, for vansker kommer gjerne i grader og vanskelig å vite akkurat hvordan du er. Det spørs uansett om å klandre deg selv er til særlig hjelp, snarere tvert i mot, og om det "bare" er å skjerpe seg, som om det var en lett sak. Et viktigere prosjekt er trolig uansett å se om det er noe du kan få til på en bedre måte, med eller uten hjelp. 

Jeg har lagt ved to artikler rundt ADHD, som du sier du har mistanke om, og en artikkel om prokrastinering, som du også beskriver tendenser til. Det er viktig å understreke at ADHD er en omfattende diagnose som krever at en strever med bl.a. konsentrasjon på flere viktige livsområder og at disse vanskene har vært tilstede siden en var barn og ikke bedre forklares av andre tilstander. Selv om en ikke har diagnosen ADHD, kan det være nyttige tips å hente rundt bedring av konsentrasjon i nevnte artikler. Det er dessverre umulig for meg å bekrefte eller avkrefte om du fyller kriteriene for denne diagnosen eller noen annen diagnose ut ifra den informasjonen jeg har om deg. 

Jeg foreslår at du snakker med fastlegen din eller tar kontakt med noen å snakke med hos din studenthelsetjeneste dersom du trenger hjelp til å kartlegge og avgjøre hva du kan trenge for å få det bedre i ditt liv, enten det knyttes til en diagnose eller ikke. 

Lykke til videre!