Spørsmål
Hei. Siden videregående har jeg av og til hatt en følelse av at verden føles uvirkelig eller rar, som om jeg ikke helt er til stede. Det kan føles som om jeg “zoner ut” og at ting ikke helt føles riktig. Dette kan skje i mange situasjoner både når jeg er hjemme, ute, eller sammen med venner. Det skjer ganske ofte når jeg er alene. Noen ganger spør jeg meg selv om hva jeg egentlig holder på med fordi jeg ikke er helt til stede og fordi verden ikke føles ekte ut. Etter en veldig tøff periode i praksis, hvor jeg også strøk, har dette blitt verre. Jeg har kjent mye på tomhet, og en følelse av at ting ikke føles ekte ut lenger og at alt føles rart.
Psykolog svarer
Det kan høres ut som du opplever en form for uvirkelighetsfølelse. Det er ikke så uvanlig, og heller ikke farlig, men jeg skjønner godt at du synes det er ubehagelig og ønsker å bli kvitt det.
Vi deler gjerne mellom to typer uvirkelighetsfølelse:
- Derealisering: en opplevelse av at verden rundt er uvirkelig eller fjern
- Depersonalisering: en slags "ut av seg selv"-opplevelse, hvor man opplever sin egen kropp eller tanker som uvirkelige
Det kan være litt ulike grunner til at man får disse opplevelsene, men ofte er de knyttet til en form for angst eller stress. Det kan kanskje stemme godt med at det ble verre etter en stressende praksisperiode? Vi vet også at det kan bli mer av de opplevelsene vi gir mye oppmerksomhet til, kanskje fordi de skremmer oss, mens hvis vi klarer å trekke litt på skuldrene og tenke at "det er ikke så farlig og det går sikkert snart over", så kan det bli mildere eller sjeldnere. I tillegg kan det for noen hjelpe å bruke sansene til å få mer kontakt med omgivelsene, for eksempel ved å kjenne på noe kaldt, legge merke til føttene mot gulvet, eller rulle noe mellom hendene.
Du skriver også at du kjenner på tomhet. Tomhet kan i blant komme hvis vi ikke orker å kjenne på følelsene våre og skyver dem vekk. Da kjenner vi oss tomme i stedet for å for eksempel være triste eller sinte. Det høres veldig tøft ut å stryke i praksis, er det etter dette at du kjenner deg tom? Jeg håper du har noen å snakke med om den vanskelige situasjonen du er i, og at du får god støtte, slik at du ikke må håndtere alt alene.
Hvis du opplever at uvirkelighetsfølelsen fortsetter å være plagsom, vil lære mer om psykisk helse, eller trenger noen å snakke med om vanskelige opplevelser og reaksjoner, så kan du sjekke om studentsamskipnaden din har et tilbud som kan passe for deg her. Du kan også ta en prat med fastlegen din om hvordan du har det.
Vennlig hilsen psykologen