Skyldfølelsen min er forresten ikke bare tilstede om våren når det nærmer seg ferie, og jeg snakker med andre som skal jobbe, den er der resten av året også. Fordi jeg har ikke klart å ha jobb ved siden av studiet. Jeg har ikke overskudd til det. Grunnen til at det går rundt økonomisk, er at jeg bruker sparepenger, som jeg sparte opp fra NAV gjennom noen år da jeg var syk og ikke kunne studere engang. Det er ikke akkurat romslig økonomisk, men det går, og målet mitt har hele tiden vært å heller kunne komme tilbake i varig arbeid, heller enn å brenne meg på å kjøre meg for hardt. Det kan man kanskje holde på med i noen år, til det kræsjer.

Noen venner jeg har, virker å ha et uendelig overskudd til å også jobbe. Andre tar nok ikke studiene så seriøst og jobber mindre enn 100%. Men jeg syns det er rart at normen har blitt at man skal ha jobb ved siden av et fulltidsstudium, altså ha mer enn 100% kapasitet bare fordi man er ung og «det er verdifullt med tidlig jobberfaring». Så klart kan det være verdifullt, men jeg ser at andre venner også er slitne og stressa. Selv om de klarer seg gjennom denne livsstilen på noe vis, tenker jeg at det umulig kan være sunt? At de i omtrent hver ledige time de har i løpet av en uke prøver å skvise inn en vakt. Enten for å faktisk kunne leve av pengene. Eller for å kunne ha den livsstilen de ønsker (som det også muligens er litt høye forventninger til noen steder? At vi skal kunne ha råd til utenlandsferier, spontane kjøp, øl, kaffe, etc. Så mye av vårt sosiale liv i byen, innebærer jo å bruke penger …).

Er ikke 100% studier nok?

Jeg er lei av å føle skam over å ikke ha jobb ved siden av 100% studie. Jeg er lei av å føle skam over å ikke ha mer enn 100% arbeidskapasitet. Jeg er lei av å frykte at jeg ikke vil prioriteres som jobbsøker fordi jeg ikke har jobbet ved siden av. Å ikke få en 100% jobb fordi jeg ikke har jobbet mer enn 100%? Det føles så absurd. Det er som om gleden over å faktisk være frisk, og å fungere 100%, møtes av stemmer over alt som sier at det fremdeles ikke er bra nok.

Men hva er vel bedre enn å være frisk og å ha balanse i livet? Forhåpentligvis vil jeg vare lenge i arbeidslivet uten å bli utbrent, ved disse valgene. Det er bare vanskelig, ofte, å føle at de virkelig er gode valg.

Jeg håper alle som føler at de må ta på seg noen vakter ekstra bare fordi de «må», hvis de har privilegiet å kunne velge den vekk, kan klare å legge vekk den følelsen, senke skuldrene med god samvittighet, og føle at å slappe av en helg eller en hel (eller halv) ferie, er fortjent.