Spørsmål
Føler meg generelt håpløs og nedstemt, spesielt med tanke på fremtiden. Nærmer meg slutten på en treårig bachelor som jeg har prestert veldig varierende på emnene i og vet ikke hva jeg skal gjøre etter den. Føler ikke at jeg har noen plan videre eller noe som 'frister' å fortsette med. Har også en dyp følelse av ensomhet. Jeg kan snakke med andre studenter på foreninger eller med venner store deler av dagen men sekundet jeg er tilbake alene på hybelen så får jeg en tung vekt i brystet og føler meg sinnsmessig 'kald' i mangel av bedre forklaring. Er det noe jeg kan/burde gjøre for å bryte tankemønster som fører til sånne følelser?
Psykolog svarer
Fremtiden
Så leit å høre at du føler deg håpløs og nedstemt, det er vondt å stå i. Samtidig tenker jeg at det kanskje ikke er så rart. Det å avslutte studier og gå over i en ny og ukjent livsfase er vanskelig, og de fleste mennesker synes slike overganger er utfordrende. Vi har skrevet en artikkel om det å være ferdig med studier som jeg anbefaler at du kikker på.
Jeg tenker og at det er helt ok at du ikke vet hva planen din er, eller hvordan livet og karrieren kommer til å se ut. Jeg synes at vi i samfunnet ofte har for høye forventninger til at man skal være målbevisst, og ha en klar plan om livet sitt. I virkeligheten kan man jo ikke vite hva man liker, hva man er god på, og hvilke sjanser som byr seg, før man prøver og får gjort seg erfaringer. Jeg synes du skal bryte ned fremtiden i mye kortere steg, og legge bort de store tankene for nå. Hva er det første steget du vil ta?
Er det å sjekke jobbannonser på nett? Er det å høre med studiekamerater om de har tips, eller hva deres plan er? Er det å snakke med en karriereveileder på studiet ditt? Uansett hva du gjør, og om du søker en jobb så trenger du ikke å tenke på at det skal bli "riktig", men heller et steg du tar, og når du prøvd det så vet du mer, og kan ta et nytt steg.
Ensomhet
Slik jeg forstår deg så har du venner og sosial interaksjon med andre, men ensomhetsfølelsen kommer likevel når du har en stund alene? Det kan være mange forskjellige grunner til det, kanskje du kjenner deg igjen i noe av dette?
- Er det slik at andre ikke vet så mye om hvordan du egentlig har det? Hvis man f.eks. alltid prøver å være "positiv" eller "sterk" når man egentlig har vonde tanker og følelser så vil man ikke oppleve at man blir sett og forstått av andre, og det kan føles ensomt. Det kan også være at man bare ikke deler noe særlig om seg selv, eller at man ikke føler at man er helt "seg selv"?
- Er det noen tanker du har som utløser ensomhetsfølelsen? F. eks. tanker som "jeg er ikke viktig for andre" "hvis de kjente meg bedre ville de ikke likt meg så godt", eller sammenligning som "andre er nærmere venner". eller kanskje bekymring for fremtiden: "jeg kommer ikke til å passe inn i arbeidslivet" "jeg er ikke god nok".
- Er det noen erfaringer fra historien din som henger igjen? Av og til når man har følt seg ensom eller utenfor tidligere så bærer man med seg følelsen videre, selv om situasjonen egentlig er annerledes.
Hvordan møte vanskelige følelser
Uansett hva grunnen til dine følelser av ensomhet og nedstemthet er så vet vi noe om hva som er en hjelpsom måte å møte de på:
- Legg merke til og aksepter at følelsen melder seg. Du kan ikke styre dette, så det nytter ikke å døme seg selv for det. Men du kan velge hvordan du responderer på følelsen.
- Møt følelsen med vennlig nysgjerrighet: Kjenn etter i kroppen og prøv å gi følelsen ord og språk. Hva handler dette om for deg? ble den utløst av noe spesielt? Hva er det som gjør den vanskelig for deg?
- Følelser kommer alltid fordi vi har et behov som ikke er dekket. Spør deg selv: hva trenger jeg når jeg har det slik? Hva prøver følelsen å fortelle meg? (F eks, trenger jeg kanskje nærhet? Trygghet? Tro på meg selv? Mestringsfølelse? Hvile? Lek?)
- Hva kan du gjøre for å møte dine behov? Hva er et litet steg du kan ta?
Bekymring/grubling
Du spør om du kan gjøre noe med tankemønsteret ditt, men du sier ikke noe om innholdet i tankene dine. Hvis det er sånn at du tenker mye over fremtiden og alt som kan gå galt, uten at det hjelper deg fremover så kan du ha nytte av teknikker for å redusere bekymring og grubling. Det kan du lese mer om i denne artikkelen.
Sosial støtte og selvmedfølelse
Til sist vil jeg oppfordre deg til å snakke med mennesker i livet ditt om tankene og følelsene dine. Det vil både kunne hjelpe på ensomheten, og på vanskelige følelser generelt. Og det vil kunne gi deg nye perspektiv og innspill, som kan være vanskelig å finne frem til når man sitter fast i sitt eget hode. Jeg merker på spørsmålet ditt at du er god til å sette ord på dine indre opplevelser, så jeg håper du bruker den evnen din også med venner og andre!
I alle disse prosessene er det viktig at du behandler deg selv med vennlighet, og tålmodighet - slik du ville gjort til en god venn du ønsker alt godt.
Lykke til!
Vennlig hilsen fra psykologen