Hopp til innhold
?

Ikke motivasjon for livet, men kjemperedd for å dø: hva gjør jeg?

Kvinne 20 . 22 August 2024

Spørsmål

Dette har blitt spurt før, men hva skal man gjøre når man ikke har motivasjon for livet men er kjemperedd for å dø? Jeg føler meg bare så innmari tom på innsiden uansett hva jeg gjør. Har også helseproblemer som jeg ikke har fått svar på enda, som igjen gjør at alt tar så mye energi og føler meg utslitt hele tiden. Selv ting jeg elsker og vil forbedre meg i er vanskelig å bry seg nok om. Jeg har lyst til å oppnå og gjøre ting med livet, men har prestasjonsangst og er redd jeg aldri vil bli god nok i det jeg vil. Alt virker meningsløst og tomt. Jeg er mentalt og fysisk utslitt. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal overleve når jeg må få meg jobb. Livet er allerede en jobb, som jeg ikke klarer.

Kvinne (20)

Psykolog svarer

Hei

det høres ut som du opplever livet som en skikkelig motbakke nå, er tom for energi og kan kjenne på lyst til å gi opp. Samtidig høres det ut som du ikke egentlig ønsker å gi opp livet helt og er redd for å dø. Ingen alternativer virker gode. Jeg tipper det er vanskelig å tro på at du igjen vil få energi og motivasjon til å fortsette mot mål som virker verdt å oppnå, for du tviler på at du vil få til livet og tviler på om du har ressursene som skal til. Det høres også ut som det kan være vanskelig å se verdien i, eller i hvert fall bry deg nok om, å streve videre mot målene du har nå. Særlig når du møter på prestasjonsangst og frykt for å ikke bli god nok. Det er ikke godt å ha det sånn! 

Jeg forstår deg slik at du tidligere har lest råd rundt hjelp når en har det omtrent som deg, men at du fremdeles ikke opplever å vite hvordan du skal komme videre i ditt liv. Det kan være mange årsaker til at du har det slik du beskriver, og det kan være nødvendig å finne mer ut av hva akkurat du trenger, selv om også generelle råd kan hjelpe deg et stykke på vei. 

Hvis du stort sett har hatt det slik du beskriver over lengre tid (mange opplever tilstander som du beskriver i noen dager innimellom, men opplever å komme ut av det igjen etter litt tid) uten at det blir noe særlig bedre ved å følge generelle råd eller at du ikke får til å gjennomføre slike råd (se bl.a. vedlagte artikler hvis du trenger flere), foreslår jeg at du tar kontakt med fastlegen din eller undersøker tilbud på ditt studiested for noen å snakke med og/eller annen hjelp.

Jeg kan ikke diagnostisere på avstand, og det kan være helsetilstanden du virker å være i ferd med å få hjelp med forklarer en del, men de symptomer du beskriver er vanlig ved depressivitet/depresjon (se vedlagte artikler under) og dette kan du trenge hjelp med. Du er heldigvis ung, og jeg tror det er gode sjanser for at du, som de fleste andre som har havnet nede i daler, etter hvert finner løsninger det går an å leve med og kan få til gode liv. 

Det kan være jeg ikke har rett i dette, men jeg lurer på om en (av flere) kilder til at du virker å ha blitt utslitt kan ha noe å gjøre med kravene du stiller deg selv og hvilke forventninger du har til hvordan livet ditt "må" være? F.eks. at det ikke er tid til en "pust i bakken" (for å fortsette metaforen med motbakken), at det ikke er plass til eller bruk for de som ikke nødvendigvis er aller best i noe, eller at livet ikke vil oppleves verdt å leve dersom du ikke får til "alt"? Det kan være sånne tanker kan gjøre det vanskeligere å være åpen for hva som kan være bra for deg.

Jeg er sikker på at livet ditt rommer flere muligheter enn det du klarere å se eller tro på akkurat nå. Verden og livet ser gjerne annerledes ut når en er sliten og når en er full av, eller i hvert fall har en del, energi. Det kan selvsagt være mange ting som spiller inn på hva du opplever og det er vanskelig å gi en sikker oppskrift på hva akkurat du trenger for å oppleve mer overskudd til å ta fatt på livet foran deg med dets topper, nedoverbakker og, trolig unngåelige, motbakker. 

Selv om de kanskje ikke er så lette å se akkurat nå, finnes det mange andre utveier av en vanskelig livssituasjon enn å ikke leve. 

Hvis du får ordentlig vanskelige stunder og du trenger noen å snakke med med en gang, kan du anonymt bl.a. kontakte: 

Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Chat med Kirkens SOS hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Studenttelefonen: 116 123 (tast 3) (Alle dager fra kl 16.00 til kl 06.00).

Ellers kan du, som nevnt over, bl.a. kontakte fastlegen din eller søke tilbud ved studentskipnaden din for hjelp med å komme videre. 

Jeg håper du, enten på egenhånd eller gjennom hjelp fra andre, finner det du trenger for å få det bedre og ønsker deg lykke til videre i livet! 

Vennlig hilsen fra psykologen

 

Jeg tror du kan ha nytte av: