Spørsmål
Hei, jeg har havnet i en uventet periode etter en rekke endringer over år. Jeg har blitt i tvil om legningen min og kjønnsidentitet. Jeg kjenner på et behov for å "te meg mer som en mann"/det jeg ser for meg et mer maskulint enn feminint, syns det er gøy å se for meg å ta det helt ut og også å date damer. Jeg har begynt å se på andre kvinner på en helt annen måte og folk generelt. Først ble jeg stressa og trodde det var tull. Men så blir det ikke helt borte. Har hatt stunder tidligere i livet hvor jeg har hatt "hint" av nysgjerrighet og tilsvarende på damer, og hatt det gøy med klær, men det oppleves helt forskjellig nå. Kanskje fordi jeg forventer å ha blitt "ferdig", stor osv...men også i styrken. Disse følelsene? gjør meg både spent og redd. Føler meg flau, litt teit, forvirret, selvbevisst og som at jeg ikke henger på greip. Det feminine og maskuline helt uten sammenheng og det ganske ute av tenårene.. Hva er det som skjer med meg? Og er det lov? Hjelp!
Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.
Psykolog svarer
Først av alt vil eg seie at det høyrast som at du står i ein viktig prosess og at du stiller deg sjølv gode spørsmål. Kjønn, seksualitet og identitet er viktige tema for oss menneske gjennom heile livet, men kanskje spesielt i sein ungdom og tidleg vaksenalder. Mange synast dette er flaut, vanskeleg og komplisert, så det modig av deg å vere open med deg sjølv om dette.
Slike spørsmål er vanlege, men kompliserte
Når ein byrjar å stille spørsmål ved seksualitet, kjønn og identitet stiller ein også spørsmål ved kven ein er og kven ein har vore. Mange opplever dette som komplisert og vanskeleg, også med tanke på kva andre vil seie. Sjølv om samfunnet vårt heldigvis har utvikla seg til å i større grad akseptere og inkludere alle typar kjønns- og seksualuttrykk, er det nok dessverre fortsatt slik at mange opplever det komplisert å tre utanom dei mest tradisjonelle rollene. Det er med andre ord ikkje rart at du synast dette er utfordrande.
Er det lov?
Så klart det er lov. Og det er ikkje berre lov å stille seg slike spørsmål, det er viktig. Å finne ut kven man er, kven man vil vere med og kva man ønskjer seg er eit av dei store utviklingspsykologiske måla i tidleg vaksenalder. Det er også lov å synst det både er spennande, flaut, skamfullt og gøy. Kompliserte og motstridande kjensler er ein del av denne utviklinga.
Kva kan eg gjere?
Det er viktig å vere tålmodig med seg sjølv i slike periodar som du er i. Forsøk, sjølv om det er komplisert, å lytte til deg sjølv og kven du er. Og hugs; det er heilt greit å vere forvirra.
Mange synast det er godt å ha nokon å snakke med i slike periodar. Den lokale studentsamskipnaden din har erfarne samtalepartnarar som er vand til å diskutere slike spørsmål som du har. Det er også mogleg å bruke nokon av desse anonyme samtaletenastane:
- Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
- Chat med Kirkens SOS hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Masse lukke til med å finne ut kven du er og kva du vil!
Venleg helsing frå psykologen