Spontan lyst er den varianten de fleste kjenner best. Den kan dukke opp som en tanke, en fantasi, et blikk eller en indre impuls. Lysten er der før situasjonen egentlig har begynt. Den oppleves som et startpunkt som driver handlingen fremover.
Mange forbinder denne typen lyst med høy sexlyst, men det er ikke nødvendigvis riktig. Noen opplever den ofte, andre sjeldnere. I spørreundersøkelser rapporterer menn oftere spontan lyst enn kvinner, men variasjonen innenfor kjønn er stor. Det finnes kvinner med tydelig spontan lyst og menn som sjelden opplever den.
Responsiv lyst fungerer annerledes. Her kommer ikke nødvendigvis lysten først. Den kan vokse frem i møte med nærhet, trygghet, berøring eller emosjonell kontakt. Man kan gå inn i en situasjon uten en klar følelse av lyst og oppleve at den utvikler seg underveis.
Det kan for eksempel være at man egentlig bare vil ligge tett i sofaen og slappe av, og at kroppen gradvis begynner å reagere på nærheten. Etter hvert følger også den mentale opplevelsen av lyst. Lysten er ikke fraværende, men den trenger en situasjon for å bli aktivert.
Denne måten å forstå seksualitet på er blant annet beskrevet av sexolog og forsker Rosemary Basson, som har vist at seksuell respons ofte er mer sirkulær enn lineær, særlig i etablerte relasjoner. Lyst er ikke alltid startmotoren. Den kan være en del av prosessen.
Ulik lyst kan skape misforståelser
Problemet oppstår når vi tenker at spontan lyst er standarden. Da kan responsiv lyst feiltolkes som mangel på lyst. Mange som primært opplever responsiv lyst, begynner å stille spørsmål ved seg selv. Hvorfor får jeg ikke bare lyst? Hvorfor tenker jeg ikke på sex oftere?
I realiteten kan det handle om hvordan lysten aktiveres, ikke om hvor mye lyst man har.
Forskjellen kan også skape misforståelser i forhold. Dersom én person ofte opplever spontan lyst og den andre sjelden gjør det, kan det tolkes som manglende interesse eller tiltrekning. For den som trenger en inngang til lyst, kan presset om å kjenne det først, virke mot sin hensikt.
Lyst er påvirkelig
I tillegg er lyst påvirkelig. Den endrer seg med stressnivå, søvn, psykisk helse, relasjonskvalitet og livsfase. Det som fungerer i én periode av livet, fungerer ikke nødvendigvis i en annen. Å merke at lysten har endret seg, betyr ikke automatisk at noe er ødelagt.
Kanskje det viktigste poenget er dette: Seksuell lyst er ikke en test man kan stryke på. Den er et samspill mellom kropp, erfaring, trygghet og situasjon. Noen ganger starter den i hodet. Andre ganger i kroppen. Begge deler er normale uttrykk for menneskelig seksualitet.
Å forstå hvordan egen lyst fungerer kan gjøre det lettere å møte seg selv med mindre selvkritikk, og gjøre samtaler i nære relasjoner mer presise. I stedet for å spørre om man har nok lyst, kan det være mer relevant å spørre hvilke betingelser som gjør at lysten faktisk får rom.
Det finnes ikke én riktig måte å føle på. Det finnes heller ikke én riktig måte å ha lyst på.