Spørsmål
Vi bor i en mindre kommunedel. Kommunedelen har hatt nynorsk som hovedmål før sammenslåingen med Stavanger kommune. Vi er innflyttere og har en 3 klassing som har hatt nynorsk nå i 3 år. Det går ikke særlig bra for henne, selv om hun har hatt nynorsk fra skolestart. Hun opplever null mestringsfølelse, mister lesegleden, og sliter med å forstå hva hun leser. Det føles som om hun leser på seg dysleksi. Dette problemet har hun ikke hvis hun leser bokmål. Vi har tar opp dette på foreldremøter og samtaler, og det er flere foreldre i klassen som også har ytret ønske om å få byttet målform, men svaret fra skoen er at det er bare sånn det er, at de har nynorsk for slik har det alltid vært. Men iht. opplæringsloven og informasjon fra stavanger kommune så skal det vel være mulig å få dette endret. Så hvilke rettigheter har vi på å få endret hennes hovedmål til bokmål? Hvordan skal vi gå fram, og hva kan vi gjøre?
Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.
Fagperson svarer
Sak vedr. målform i grunnskolene var oppe til politisk behandling i april 2020 (sak 25/20). Det ble da vedtatt forskrift som angir hovedmålform ved den enkelte skole i kommunen (jfr. oppll. § 2-5). Det ble også vedtatt at foreldre i registreringsskjemaet skal oppgi hvilken målform de ønsker.
Når minst ti elever på ett av årstrinnene 1-7 i en kommune ønsker skriftlig opplæring på et annet hovedmål enn det kommunen har vedtatt, har de rett til å tilhøre en egen elevgruppe (jfr. § 2-5 fjerde ledd). Elevene må altså tilhøre samme årstrinn men de kan tilhøre ulike skoler i kommunen. Dersom eleven er spredt på forskjellige skoler, vedtar foreldrene med vanlig flertall hvilken skole tilbudet skal gis på. Det er ikke kommunen som tar denne avgjørelsen.
Om flere skoler i kommunen har over ti elever som ønsker et annet skriftlig hovedmål, vil hver av disse gruppene ha rett på egen målformgruppe på sin nærskole. Dette er presisert i Innst. O. nr.70 (1997-98). I Udirs veileder presiseres det at mer enn ti elever på ett trinn ved en skole ikke automatisk utløser en egen målformgruppe på skolen. Det kan for eksempel være at 16 elever i en kommune ønsker skriftlig opplæring på et annet hovedmål enn det kommunen har vedtatt. Om ti av disse går på en skole, og seks elever på en annen, må foreldrene avgjøre hvilken skole tilbudet skal gis ved, jf. § 2-5 fjerde ledd.
Som rektor skriver er nynorsk hovedmålform ved denne skolen. Dersom 12 elever på samme trinn ønsker bokmål som skriftlig hovedmål skal dette i utgangspunktet tilbys på nærskolen. Men som Udir presiserer, kan man se på totalantallet på trinnet i kommunen som ønsker bokmål. Dersom det er mindre enn ti elever på samme trinn på en annen skole/skoler som ønsker bokmål, skal valg av skole avgjøres ved avstemning mellom foreldrene. Flertallet avgjør og det er vel sannsynlig at valg av skole da faller på den skolen flertallet av elevene har som sin nærskole. Slik at din skole da ved et flertall oppretter bokmålklasse, og evt. også tar imot elever fra andre skoler som ønsker bokmål. Dersom det er over ti elever fra samme trinn ved annen skole, har de imidlertid rett til å tilhøre egen bokmålgruppe ved sin nærskole.
Håper dette var oppklarende for deg.
Med vennlig hilsen redaksjonen