Spørsmål
Hei. Vår datter er nå 13 mnd. Hun har siden hun var 6-7 måneder sovet på eget rom, i egen seng. Hun legges hver dag kl 18.30 og sovner stort sett greit da. Den siste tiden (siste to mnd) har hun 1-3 ganger pr natt (fra hun legger seg) våknet opp med hylskriking, sinne og "panikk". Det eneste som ser ut til å hjelpe er å ta hun opp. Men så, når hun legges ned igjen, så er det samme reaksjon. Om dette skjer midt på natten så tar vi hun inn mellom oss i dobbeltseng, og da sover hun fint. Hva gjør vi? Hva kan dette skyldes? Vi er mildt sagt litt i villrede...
Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.
Fagperson svarer
Takk for ditt spørsmål. Så fint at du tar kontakt når dere lurer på noe. Slik jeg forstår dere, har jenta deres de siste månedene begynt å våkne midt på natten og vært veldig urolig, og det eneste som hjelper er å ta henne inn til dere. Dere ønsker å vite hva det kan komme av og hva dere kan gjøre med det.
Dette høres krevende ut å stå i for dere. Det høres samtidig veldig normalt ut, og det kan være flere grunner til at dette skjer. Noen ganger kan søvnmønsteret til barn endres ut fra opplevelser eller ting som skjer i livet til barnet, for eksempel barnehagestart eller at man endrer på hvem som er hjemme med barnet på dagtid. Den urolige oppvåkningen vil da kunne være tegn på at barnet trenger nærhet og trygghet i en ny situasjon, og det vil roe seg etter en stund.
Noen barn drømmer masse og kan våkne med uro på grunn av dette. Noen barn har natteskrekk, men da ser man ofte at det er vanskelig å få kontakt med dem. Siden hun roer seg når dere løfter henne opp, er det trolig ikke natteskrekk.
Noen barn endrer søvnmønster fordi det er mye utvikling som skjer i hjernen og kroppen, og våkner derfor litt oftere. Mange barn ønsker å våkne slik de sovnet, og kan da ha et stort ønske om å få være nær sine foreldre, hvis foreldrene var i nærheten da de sovnet.
Gjennomgående for alle barn er uansett at de trenger at foreldrene skaper trygge og forutsigbare rammer, og trøster når det er behov for det. Dere kan aldri gi for mye kjærlighet og nærhet til jenta deres.
Noen ganger kan det handle om rent fysiske eller kroppslige ting, men for å nøste opp i alle disse spørsmålene er det lettest at dere snakker med helsesykepleieren deres på helsestasjonen. Helsesykepleieren vil kunne stille oppfølgingsspørsmål som gjør at det er lettere å kartlegge hva dette handler om for jenta deres. Da er det også naturlig å snakke om hvordan dette påvirker dere som foreldre. Hvordan er det for dere at jenta deres kommer inn i sengen deres midt på natten? Blir dere forstyrret av det, eller sover dere ganske godt likevel? Er det noe dere aktivt vil ta tak i, eller vil dere se hva som skjer? Sannsynligvis er dette en forbigående utfordring som vil gå seg til av seg selv. Hvis dere opplever at natten blir veldig mye dårligere av at hun kommer inn, kan dere for eksempel vurdere om en av dere skal ligge på en madrass inne på hennes rom for en periode. Dette gir både nærhet til dere og hennes eget rom føles mer trygt igjen. Dette kan være en myk overgang til at hun sover natten gjennom på eget rom igjen.
Jeg håper dere fikk noen svar her. Dersom dere trenger å snakke mer, vil jeg anbefale dere å kontakte helsestasjonen deres eller eventuelt skrive et nytt spørsmål til oss.
Mvh
Helsesykepleier på helsestasjon