Nervøs for å kommunisere med veilederen min på master. Hva kan jeg gjøre?

Jeg tenker at det er både forståelig og naturlig at du er nervøs for å kommunisere med veilederen din. Det er mange som vegrer seg for å vise frem det de tenker og skriver i frykt for hva veileder skal tenke. Med et så stort selvstendig arbeid som masteroppgaven er det jo mye som står på spill, og det kan kjennes ubehagelig å skulle bli vurdert - selv om du innerst inne vet at veileder er der for å hjelpe deg.

For å komme litt videre kan det være nyttig å forsøke å skille skummelt fra farlig. Når vi er veldig nervøse reagerer kroppen som om det er fare på ferde. Ved farer gjør vi jo lurt i å løpe eller stikke av, men om noe bare er skummelt, krever det annen handling fra oss. Skummelt kan utforskes, og vi må nærme oss for å finne ut av det. Forsøk å fortell deg selv at dette er skummelt, ikke farlig. 

"Ubehaget er her fordi jeg gjør noe utenfor komfortsonen - nå utvikler jeg meg." For de aller fleste av oss er det å bli vurdert forbundet med ubehag. Og siden hjernen vår er en mester i å hjelpe oss å unngå nettopp ubehag, vil vi ofte forsøke å unngå situasjoner der vi blir vurdert. Det er når vi klarer å stå i ubehaget og får erfaringen med at vi kan tåle det, at vi vokser. Kanskje kan du øve deg på å tenke at hver gang du har utsatt seg for ubehag, har du gjort en viktig jobb for deg selv? Begynn i det små, for eksempel ved å sende veileder en epost og be om et møte. Husk å klappe deg selv på skulderen etterpå. 

Velg å tro på at veileder er der for å hjelpe deg. Når vi er nervøse, ser vi lett etter "bevis" på at den andre tenker dårlig om oss eller at vi feiler. Kan du lete etter tegn på at veileder synes du er en ok person og ønsker det beste for deg og oppgaven istedenfor?

Skal du hjelpe både veileder og deg selv, trenger du å vise frem det du har så langt. Det er også sånn at du er avhengig av å gi veileder en sjanse for å kunne bli mer trygg på hen. Da kan det være nyttig å tenke at veileder vil deg vel inntil det motsatte er bevist. 

Snakk deg selv opp fremfor ned. Veldig mange av oss er bedre kjent med vår indre kritiker enn vår indre støttespiller. Men de gode nyhetene er at evnen til å støtte oss selv når vi har det tøft, kan utvikles. Nederst her har jeg lagt ved en meditasjonsøvelse som er designet for å rette tankene dine mot selvmedfølelse, styrke og ro. 

Masse lykke til!