Spørsmål
Jeg og kjæresten min har vært sammen i to år. Vi er veldig glad i hverandre, og noen dager føler jeg meg fortsatt forelsket etter å ha vært sammen i to år. Vi kommuniserer godt og er generelt gode venner. Men vi kan også ha noen heftige krangler. Jeg syns at det med svigerfamilie er utrolig vanskelig. Kjæresten min ser på morfaren sin som sitt største forbilde, mens jeg ikke kan fordra han. Han er sånn som kommer på besøk oh sier at maten jeg har laget ser ut som bæsj! Jeg har fått helt nok av å være med de. De inkluderer meg ikke, og jeg føler ikke at de bryr seg om hvordan jeg har det. Føler heller ikke at kjæresten min inkluderer meg. Når vi er med de, må jeg og kjæresten lage middag hver dag, og sist gang vi var der vasket jeg ut av hele hytta alene. Jeg føler meg som en usynlig vaskedame. Jeg prøver å snakke med han om det, men han går i forsvar. Jeg er redd for at han ikke vil støtte meg, hvis jeg får det vanskelig. Hvordan skal jeg takle dette? Det er umulig å snakke om det.
Rådgiver svarer
Så godt å høre at du har det fint med kjæresten din og at dere kommuniserer godt og har det bra. At man krangler en gang i mellom er naturlig og gjelder for mange par.
Jeg forstår frustrasjonen din knyttet til opplevelsen du har med kjæresten din sin morfar. Min opplevelse av det du forklarer er at du ikke er komfortabel rundt morfaren og at du gjerne vil at kjæresten din skal ta deg og dine følelser på alvor. Jeg tenker ikke det er for mye å forlange.
Din kjæreste har sikkert hatt en oppvekst med mange gode minner sammen med sin morfar, som gjør at han ser på morfaren sin som sitt største forbilde. I utgangspunktet er jo det en veldig fin ting. Noen ganger er det slik at det kan være vanskelig å se negative sider med mennesker man liker godt og er glad i. Det kan de fleste kjenne seg igjen i, og det er kanskje det som er tilfelle her?
Du skriver at det er umulig å snakke om det, samtidig som du og kjæresten din vanligvis kommuniserer godt. Jeg tror det mest fornuftige er å snakke med kjæresten din om hvordan de tingene du har opplevd med morfaren hans påvirker deg og dine følelser, uten at du angriper morfaren hans. Det viktige er å få frem din opplevelse, og ved å ikke angripe morfaren vil det være lettere for kjæresten din å unngå forsvarsposisjon.
Hvis du velger å forsøke å snakke med kjæresten din om dette så vil jeg anbefale deg å være ærlig om at du trenger å føle deg respektert og at han anerkjenner følelsene du har i situasjonen. Samtidig er det viktig at du skiller mellom støtte og enighet. Det er ikke sikkert at han er enig med deg, men han kan samtidig støtte deg.
Hvis du tar dette opp med kjæresten din vil jeg tenke at det er naturlig at han vil ta deg på alvor og forsøke å anerkjenne deg og følelsene dine. Hvis han fortsetter å avvise deg og forsvare morfaren sin så er det kanskje tegn på at kommunikasjonen eller forholdet ikke er så godt som du tenkte?
De aller fleste ønsker å anerkjenne og støtte sine partnere, og hvis du snakker med kjæresten din på en rolig og avbalansert måte, uten å angripe, så tror jeg det er den beste måten dere kan løse denne utfordringen på. Sammen kan dere finne ut hvordan dere skal takle dette i fremtiden.
Jeg legger ved noen artikler som kanskje kan være nyttig for deg å lese, og husk at studentsamskipnadene har et samtaletilbud hvis du kjenner at du trenger å snakke med noen om situasjonen din.
Masse lykke til!
Vennlig hilsen fra rådgiver