Spørsmål
Jeg er en mann i 20-årene som har vært sammen med kjæresten min i 4,5 år. Jeg elsker henne, og tviler ikke på at hun elsker meg. Etter at hun var på en to ukers utenlandstur mens jeg hadde en krevende eksamensperiode, oppdaget jeg at jeg sliter mer med avstand enn jeg trodde. Hun vurderer nå et utvekslingssemester i en by hun har blitt glad i. Jeg er usikker på om reaksjonen min handler mest om separasjonen, eller om noe dypere. Jeg opplever tidvis at jeg investerer mye i forholdet og tilpasser meg hennes ønsker, mens jeg ikke alltid føler meg like prioritert tilbake. Jeg vet at hun elsker meg, men jeg føler det ikke alltid, spesielt under separasjon og når hun må ta et valg mellom forholdet og egne erfaringer. Hvordan kan jeg skille mellom et sunt behov for nærhet, prioritering og partnerskap, og angst eller ensomhet som gjør at jeg reagerer sterkere enn situasjonen tilsier? Når er det rimelig å si «jeg tror ikke jeg kan håndtere så mye avstand», og når holder jeg partneren igjen?
Klinisk sosionom svarer
Slik jeg forstår spørsmålet ditt så skaper kjæresten din sitt ønske om både ferie og eventuelt et utvekslingssemester noen følelser hos deg som du er usikker på. Jeg tenker at denne usikkerheten kan være godt for deg å snakke om både med kjæresten din, men også kanskje noen fra din studentsamskipnad. Stikker det dypere, så er det godt å finne ut av.
Det blir litt spørsmål fra meg nedenfor basert på det du skriver, disse er ment til refleksjon. I tillegg vil jeg påpeke at følelsene våre ofte kan komme samtidig, så det er vanlig å bli litt forvirret <3
Sunt behov for nærhet
Et spørsmål kan være hva følelsene dine forteller deg over litt tid, ikke bare hva de forteller deg når kjæresten din er borte og du syns det er vanskelig. Det å være litt nysgjerrig og tillate følelsene kan være nyttig. Mange syns det er lettere å få skrevet ned tanker og følelser, da kan det blir litt klarere hva som faktisk foregår. Generelt er det et sunnhetstegn for forholdet å hvis dere savner hverandre når dere er borte fra hverandre. Kjenner du på mer ro når kjæresten din ikke er borte?
Prioritering og partnerskap
Dette handler kanskje også litt om hvor mye den enkelte av dere skal kunne følge sin egen drøm? Hvor mye skal dere tilpasse dere hverandre i forholdet? Det er viktig i et forhold å kjenne seg investert i, og føle seg prioritert. Men dette kan se ut på litt ulike måter fra den vi er som person. Hva trenger dere fra hverandre hvis kjæresten din reiser på utveksling? Kan dere facetime, sende bilder, og/eller planlegge å besøke hverandre?
Angst eller ensomhet
Kjenner du på en redsel for å bli forlatt eller glemt? Merker du dette i andre relasjoner, ikke bare i dette forholdet? Er dette nytt, eller har det ligget der lenge? Det ene utelukker nødvendigvis ikke det andre. Du kan være ha et helt normalt behov for nærhet fra kjæresten din samtidig som avstanden kan være vanskelig.
Når er det rimelig å si "jeg tror ikke jeg kan håndtere så mye avstand" og "når holder jeg partneren igjen"?
Dette vil nok variere fra forhold til forhold. Mange forhold klarer seg fint gjennom perioder med avstand, mens andre forhold strever mer. Men det å si fra til kjæresten sin at å være borte fra henne et semester blir vanskelig, er ikke det samme som å si at hun ikke kan dra. Det går an å sette grenser ved å gi uttrykk for egne følelser, for eksempel ved å vise forståelse for ønsket om å dra på utveksling. Og samtidig være åpen om hvilke følelser dette skaper hos deg. Det å få snakket sammen om hvordan forholdet kan fungere selv hvis det blir avstand, vil være godt for alle som skal ha avstandsforhold en periode.
Jeg håper dere finner ut av hvordan dette vil fungere for dere begge, og at dere tar vare på dere selv og forholdet <3
Håper noen av artiklene jeg har lagt ved kan treffe deg. Ønsker deg (og dere) masse lykke til!
Vennlig hilsen,
Klinisk sosionom og familieterapeut