Hopp til innhold
?

Hvordan takle at man ikke vil eksistere, men ikke vil dø?

Mann 25 . 06 Mars 2026

Spørsmål

Hvordan takle det at man ikke vil eksistere men ikke vil dø?. Ingen vet hva jeg har vært igjennom og vet ikke om jeg tør å si det til noen. Føler det bare blir verre med årene. Jeg tør ikke spørre om hjelp siden jeg alt har fått så mye, og vet ikke hvordan.

Mann (25)

Psykolog svarer

Hei

Det er veldig smertefullt å ha det slik du beskriver her. 

Du skriver ikke spesifikt om hva du har vært igjennom, men det vi vet er at å ha gått igjennom mange belastende hendelser eller vanskelige perioder i livet kan føre til at man opplever noe av det du beskriver. Det å kjenne på at man ikke ønsker å eksistere, men ikke ønsker å dø er ikke så uvanlig når man er deprimert, har opplevd traumatiske hendelser i barndom\oppvekst eller opplever en kombinasjon av disse.

Når livet kjennes veldig vanskelig kan tanker om å ikke ville eksistere være et signal på at livet som det er nå kjennes så tungt ut at man vil slippe å ha det slik. Så tankene kan bety det, heller enn at man egentlig ønsker å ta livet sitt. Det at du kjenner at det har blitt verre og verre, og at du har hatt det sånn over lang tid synes jeg er et tegn på at du skal søke hjelp. Det kan også bli vurdert annerledes enn i tidligere behandling når du kjenner en forverring og du har hatt det slik over år.

Noen ganger når man har mottatt hjelp tidligere kan man føle at det er enda vanskeligere å be om hjelp igjen. Du skriver ikke noe om hvilken type hjelp du har fått, men noen ganger viser det seg at man trenger en annen type hjelp enn det som har blitt gitt tidligere. Du skriver at ingen vet hva du har vært igjennom, men slik du skriver det høres det alvorlig ut. Fagfolk som jobber med psykisk helse er trente i å høre om vanskelige ting og rystende hendelser. De vet også hvordan de skal ta vare på den som forteller og hjelper en til å håndtere og kanskje bearbeide tidligere opplevelser om det er behov for det.

 

Hvor kan du søke hjelp?

Som du skriver er det vanskelig å vite hvordan du kan søke hjelp og vanskelig å si noe om hvordan du har det. Det at du har kontaktet oss er et veldig godt steg. 

Fastlegen er et godt sted å begynne da hen kan henvise deg videre til riktig hjelp siden de gjør slike vurderinger nærmest daglig.

Studenter kan søke hjelp hos studenthelsetjenesten i sin samskipnad, dette er gratis og her kommer du i kontakt med psykolog, rådgiver eller samtaleterapeut. Mange har god nytte av samtaler her. Hvis behandleren din finner ut at du har behov for mer omfattende hjelp, for eksempel terapi over lengre tid eller behandling med medisiner hjelper behandler i studenthelsetjenesten eller fastlege deg videre til riktig hjelp.

Hvis det er vanskelig å starte samtalen kan du også vise spørsmålet og svaret her, da har en fagperson allerede mye å ta tak i. Om det er lettere å skrive enn å snakke kan mental helses ungdomschat være et sted å starte for å finne litt ut av hva du ønsker å formidle når du ønsker hjelp videre. De har åpent hver kveld fra kl.18.

Det er vanskelig å si helt konkret hva som hjelper deg, men det å få snakket mer med noen som kan hjelpe deg med den riktige behandlingen framover synes uansett å være riktig steg.

Jeg synes absolutt at du skal søke hjelp på nytt. Det finnes mye god hjelp og du fortjener å ha det bedre enn dette.

Lykke til videre,



Vennlig hilsen psykologspesialist